Bursdag og barn med spesielle behov?

[Mette-marit]

Sønnen min skal snart feire bursdag. Og som regel ber vi alle ungene til alle gamle kjente vi har. Og som regel kommer alle mammane og noen pappaer, så vi har jo vært fra 15 barn her og gjerne 17 foreldre. De blir faktisk 32 mennesker det.

Sønnen min er autist og liker ikke store folkemengder, ihvertfall ikke hvis vi ikke har mulighet til å avbryte å dra hjem hvis det skal bli for ille for han.

Problemet mitt ved denne bursdagen er at vi nå vet hvorfor han har problemer med bursdager, og at vi da helst bør be kun de han omgås med daglig. Jeg har jo flere venninner som barna våres sees kun to ganger i året. Og det er i bursdager. Jeg ønsker jo at sønnen min skal ha en flott bursdag på sin måte, og han uttrykker selv at han kun ønsker guttene i barnehagen.

Så har vi de som mest sannsynlig vil skape stooort rabalder ved dette. for det vet jeg, men jeg har funnet ut at det DRITER jeg i. Min sønn må få feire dagen sin på sin måte, men barn han er trygg på. Han glemmer mennesker fort, og er de sjeldent i livet hans så har de liksom heller ikke vært der.

Hva synes dere? skal en be rubbel og bit og risikere at sønnen min forsvinner inn i sin egen verden? eller skal man satse på at disse mammane til barna ikke tenker egoistiskt og godtar at sønnen min har sine egene behov? Forklare ting har jeg gitt opp. Denne diagnosen er det visst ikke lett å fortså har jeg skjønnt, verken i omfang og alvorlighetsgrad.

[Blesha]

Jeg tenker som du gjør, at det er din gutt sin bursdag, og det skal da gå på hans premisser. Be bare de barna som han omgås mer med. Ønsker dere en koselig bursdagsfeiring!

Vi skal også ha en liten bursdagsfeiring, ikke en stor barnebursdag. Her blir det de 3-4 barna som gutten vår leker mest med, og jeg er sikker på at det er bedre for barna våre å ha en sånn bursdag når de ikke takler mange mennesker på en gang.

[Happy]

.....

[Vårin]

Sønnen min, som har en mild autisme (Asperger) takler ikke folkemengder, og blir sliten og utilpass av bursdager. Når vi feirer hans bursdag, inviterer vi bare de han selv vil. I år var de kun fire barn på bursdagen hans (inkl ham selv) og han fikk en vellykket dag. Hvis vi trosser ham, og lar mange komme, ender det bare med at han stenger seg inne på rommet sitt, ødelegger ting, banker hodet i veggen eller spyr... de fleste foreldrene til de han omgås er orientert om hans autisme, og det har aldri vært noen som har kommentert at deres barn ikke er blitt invitert til hans bursdag. Han blir likevel invitert til de fleste andre (men han strever med å gjennomføre slike bursdagsbesøk, men det er en annen historie!)

Lykke til!

[Marit K]

Vet du Mette-Marit, det høres ut som du egentlig innerst inne selv vet hva det er du har lyst til å gjøre. Ut ifra det du skriver, så leser jeg at du ønsker å lage en dag sånn som bursdagsgutten vil ha det - få venner, men venner som han selv ønsker å ha der, og ikke flere enn at han føler seg trygg og god. Det er jo faktisk hans bursdag. Kanskje finnes det en annen anledning der det passer bedre å invitere disse andre vennene (hva med en pepperkakebakedag før jul, eller noe i den duren), men jeg synes du skal følge magefølelsen når det gjelder bursdagen.
Er ikke det absolutt aller viktigste at din kjære hjerteknuser får en bursdag han kan glede seg over?

[Nuppen]

Jeg synes de skal be guttene fra barnehagen jeg, slik han ønsker.

Hvis du også ville synes det var hyggelig å samle vennegjengen, kanskje dere kunne treffes på et mer nøytralt sted, en ute dag sammen eller noe? Hvor det er mulig å drive med litt ulike ting, og det ikke blir så tett og ståkete, Og så er det mulig å avslutte når man føler for det, uten å måtte sende noen hjem. Bare en tanke.......