Hei. Vi er i samme situasjon, sønnen min fikk den diagnosen i Juli, tøft og svelge og man går igjennom en sorg reaksjon. Sønnen min er også 5 år, vi avventer fortsatt flere diagnoser (tilleggsdiagnoser), men syns denne holder jeg nå.
Min erfaring er ihvertfall at det er viktig å ha ett nettverk rundt seg i denne tiden. Man finner fort ut hvem som virkelig er der for en når en møter en slik krise i livet og har behov for å sørge.
I tillegg er det nok deilig å kunne puste ut etter mange års bebreidelser over en selv. Og le av alle de tullingene som mente så mye...
Si i fra hvis du trenger å lufte hodet til noen som er i samme situasjon ihvertfall. Er her jeg