Joda, nå har jeg fått noen dager på meg - og lest svarene deres.. og jeg føler meg jo så sikker som betong på hva vi trenger, hva som fungerer/ikke fungerer. Slik at dette møtet vil utarte seg til fordel for oss - det føler jeg meg nå rimelig sikker på. Jeg har fått mer "bein i nesa" enn det jeg hadde for 3 år siden, og vil ikke tillate at de tar fra oss et tiltak som fungerer og som vi trenger!!! Samtidig som hun jo har vokst og utviklet seg i positiv retning på disse 3 årene - gudskjelov!!
Men det tar krefter å igjen beskrive og "dokumentere" behovene ..... og jeg er litt bekymret med tanke på å skulle streve slik som vi måtte før. Tenkte med en gang at nå er det tilbake til skratch....
Jeg er en positiv person og fokuserer veldig på det positive i livet. Derfor er en slik dag ekstra tøff. For da må jeg liksom ta frem det negative og dytte datteren min litt ned i min beskrivelse av henne.... Uten at hun vil ta noe skade av det - men hun er et så skjønt menneske at jeg liker helst å snakke godt om henne!!!! Løfte henne - hun er som min lille solstråle tross sitt handikapp - tross all ekstra innsats og jobb vi må legge inn i forholdet med henne, ja tross all tilrettelegging, alle slag og klyp, lugging og spytt, alle tunge løft og treningsøkter, all ekstra husvask fordi hun er en liten "gris" og en rabagast som faktisk elsker å gjøre rampestreker.... Og ikke minst alle de årene vi har hatt en ettåring i huset - jeg er så lei av ettårs-toårs-stadiet at jeg kunne begynt å gråte, men hun gjør at det er en mening med det!!!! PHU - der var jeg vel egentlig inne på endel av det negative. Så det hjalp med oppmuntring og trygge svar fra dere!!
Kanskje jeg skal se på det som terapi, en time der jeg kan buse ut med det som er slitsomt, det negative med å få et handikappet barn. Så får jeg det ut av systemet for en stund.... hehe... Tar meg lommetørkle jeg - for sikkerhets skyld.... hihi...