Gutten min hater middag!!! (varm mat)

[LineN]

Er det noen som har erfaringer eller innspill på dette så blir jeg veltig takknemlig..

Limer inn det jeg skrev i bloggen jeg..
Det er rotete og fælt, men her kommer det:
Vi sliter VELDIG med å få i den gutten middag. Han hater det! For ca et år siden bestemte jeg meg for at jeg ikke orket å kjempe imot ham og heller gi ham det han vil ha og heller lage de middagene han faktisk liker litt oftere.. Men etter et møte i bhg (familiebhg) så måtte vi visst ikke gi oss, og han SKAL SMAKE litt ved hver middag.. Ibhg hadde de et leven uten like ved middagstider. Han hylte og bar seg, løp bort, gjemte seg under bordet og herjet.. Gjorde alt for å slippe middag. Han er blitt myye flinkere nå og sitter fint ved bordet. Han spiser minimalt når han ikke liker det og kjempemasse når det er noe han liker der. Han brekker seg når han får servert mat han ikke vil ha, men bhg og logopeder og spesialpedagoger mener at vi ikke må gi oss.. (ppt, logoped og spes ped er inne i bildet pga tidligere språkproblemer og er der ennå pga adferdsproblemer, sinne, ukonsentrasjon og at han leker mye med seg selv, skole neste år)

Hadde mamma, pappa og svigermor på middag igår og de var helt i sjokk over hvor ille det virkelig er dette her.. Vi skulle ha middag, og det første O sier til min mamma er at han ikke vil ha middag, med store, redde øyne.. Og når vi sitter og spiser hyler og skriker han som om vi skulle ha rundhjult ham.. "Jeg vil ikke ha middag, jeg vil ikke smake, jeg må spy, det lukter spy, det er ekkelt, jeg vil ikke ha, nei, nei, nei!!!" Siden bhg mener vi ikke må gi oss gav jeg ham en liten skje og sa han måtte smake på den, om ikke ble det ikke noe barnetv. Tok vel tre kvarter før han klarte å smake på den lille skjeen, og han brakk seg. Etter det var alt bra, for da var han ferdig.. Jeg får så vondt av den stakkars lille gutten min!

Styreren i bhg mener bare at han lurer oss og tester oss og at vi ikke må gi oss, men jeg vet virkelig ikke lenger... Har lyst å si det rett ut ved neste møte at det er min sønn og vi bestemmer! De sier de gjør det for å gjøre det lettere for ham, når han blir større ettehvert o.l.. Jeg var akkurat som ham og hadde ikke middag de første 19 årene i mitt liv, og nå elsker jeg det. Hadde med niste i bryllup husker jeg. Og bhg sier og at de kan ikke forskjellsbehandle ungene, om O får brød når de andre får middag så blir jo det mange ganger urettferdig for de andre.. (Middager i bhg hver dag utenom onsdagene og da er han så glad.. Da sier han at " Mamma, idag rekker vi ikke middag!") Han har forresten totalt angst for å kjenne på varm mat, spiser ikke før det er blitt kaldt..

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre altså...
Det er så vondt å se på..

[B30]

Stakkars liten gutt!!!
Jeg skjønner veldig godt at dette må være veldig trasig, både for han og dere.
Jeg har slett ikke greie på hvordan man skal løse det, men det høres jo helt forferdelig ut å tvinge han! Skulle heller tro at han kunne få en slags 'matvegring' av å måtte grue seg sånn til middagen.

Jeg har også en venninne som nesten ikke spiste middag de 20 første årene, men hun er da sunn og frisk for det.

Nei, dette ble det ikke noe hjelp i, men jeg håper at det snart går bedre og at lille O skal slippe å grue seg til middagen.

[lucifine]

Gurimalla! Stakkars dere!

Mine første tanker er: har dere prøvet å involvere han i matlagingen? Latt han velge mellom to ting slik at får maten han "vil ha" (ikke at det er en favoritt men at det er et valg).

Så lurte jeg på om dere har fått sjekket for matallergi? Jeg pleide reagere slik når noen prøvde å få meg til å spise mat jeg ikek tålte (selv om jeg kanskje ikke viste at jeg ikke tålte det i hodet men kroppen visste det alikevel på en måte og da reagerte jeg slik gutten din gjør). Jeg syntes ikke det er riktig å tvinge han til å spise før dere har utredet han skikkelig på den fronten også. Kan jo være mye som skaper ubehag for han..

Jeg er egentlig ikke enig med dem i det hele tatt at han skal tvinges til å spise i det hele tatt egetnlig. At han skal sitte ved bordet og smake ja det er jeg enig i, men at du må dytte skjeen inn.. Nei jeg føler med deg!

[Suzie Q]

Først en stooooor klem til deg Jeg vet nemlig hvordan du har det Men, heldigvis (beklager det ), er han ikke så ille som poden din, men jeg tror han absolutt kunne vært det hvis vi hadde fortsatt å tvinge han til å smake...

Han har aldri vært begeistret for middagsmat, og det var så ille at han ikke engang kunne skyve bort tallerknen med annet enn fremsiden av hånden Mens storesøster aldri har tenkt seg mer om en to ganger på å smake nye ting, så var i i sjokk Og vet du meg hva - det må virkelig være MYE lettere å snakke om enn gjennomføre disse flotte prinsippene om at man alltid skal smake hvis ikke så får du ikke gå fra bordet og det blir ikke noe mer mat idag Ihvertfall med poden her i huset, men han er umåtelig sta da Men ærlig talt - vi kan ikke sitte i to timer ved bordet uten at det resulterer i at han i det hele tatt smaker, samt at vi legger gutten sulten DET fører ingensteds hen, annet enn en gutt som våkner sulten på natten og får heeelt avesjon mot middag

Vi trøster oss med at det kommer smått om sen, og med virkelig pittesmå babysteps så våger han seg på en liten smak faktisk

Det skal sies at selv om gutten er sta så gir vi ikke etter på andre ting altså - sånn all over Men mat skal være forbundet med noe hyggelig, og slik gutten din reagerer så kan jeg ikke skjønne at det fører noe godt med seg å tvinge ham. Men jeg er heller ingen pedagog eller psykolog, så jeg har ingen idé faglig sett altså. Søsteren min spiste bare makaroni sies det frem til konfirmasjonen - idag elsker hun middag og er og har alltid vært et prakteksemplar i sunnhet forutenom akkurat den derre makaronigreia
Her spiser poden godt med brødmat, og vi blir glade sånn inni oss når vi ser at han får i seg noe kjøtt, men å stresse med det har vi sluttet med. Det funker ikke med hans personlighet, og det må man ta i betraktning Søsteren er helt annerledes som sagt Så til henne kan vi si at du får mer av dette hvis du smaker på det og da smaker hun også, kjenner etter om hun liker det - da har det noe for seg

Lykke til

[tranquil]

Huff, nå fikk jeg ehlt vondt av dere. Syns det som skjer i barnehagen høres ganske fælt ut. Kjenner jo ikke dere og vet ikke historien deres men jeg syns kanskje du burde ta kontakt med lege og høre om de har noen gode råd og evt også BUP for å få noen gode råd om hvordan dere går fram. Og når du sjøl heller ikke spiste middag på så mange år så tenker jeg at dette kanskje er noen en bare må akseptere at er sånn, og at det ikke er akkurat disse kampene dere bør ta. Tvangsspising tror jeg ikke fører noe godt med seg. Skulle gjerne likt å høre mere om hvorfor barnehagen mener at dette er en riktig kamp å ta, og hvorfor de i såfall evlger denne metoden og ikke en mildere en. Og unger tåler å bli foskjellsbehandla, det syns jeg er et dårlig argument av barnehagen. Unger er ulike og må derofr behandles ulikt.
Håper det ordner seg for dere og at dere finner noen løsninger.

[LineN]

Vi har ikke sjekket om han har noen form for allergi, nei..
Mulig jeg tar dette opp med helsesøster på mandag når jeg skal på kontroll med minsta..

Han synes det er moro å skrelle poteter og hjelpe til, finner frem forkle og greier.. Hva skal vi ha til middag idag da? Jeg svarer ****.. Åja! Sier han.. Kooser oss og tøyser, og når middage kommer på bordet er det et helsikken! Hender han har noen gode dager og smaker uten å mukke, men er helst de dårlige dagene vi har..

Det er rett og slett kjempevondt dette her!

[Urt]

Har snakka med deg før om dette. Eg er heilt og holdent uenig med det barnehagen holder på med. Eg meiner det gjer dette på heilt feil måte. For han er ikkje matstunda koselig lengre.

Han forbinder det med tvang, mas og kjefting. Og heilt ærlig. Kven er det som eter i slike situasjoner. Eg skjønner ikkje kvifor barnehagen på død og liv skal tvinge i han maten. For gjett kva ? Det blir ikkje betre av det, det blir verre !
Det er blitt ein vond sirkel for han som han ikkje klarer å komme ut av.

Eg ville tatt ein alvorssamtale med barnehagen. Som du seier sjølv, det er dykkar sønn. Og så lenge som han har holdt på no så er ikkje dette grensetesting. Måten han reagerer på og, gjer at eg trur det er noko anna enn det som ligger bak.

Eg ville i verst tenkelige tilfelle tatt han ut av barnehagen. Dei virker for tida innmari låst i sitt opplegg.

La han få styre sjølv. Som andre seier, involver han i matlaginga. Sjølv om han protesterer når maten kjem på bordet så er det eit skritt i riktig retning, viss han koser seg med sjølve tilberedninga.
Få utelukka allergier, polypper og mandler. Slike ting kan og virke inn.

Eg veit at det ikkje er lett og at de berre vil hans eget beste. Men kva seier mammahjertet ditt ? Det er du ( og mannen ) som kjenner gutten best. Tester han berre grensene ? Eller er det noko anna.

( eksempelvis frå meg sjølv. Då eg var yngre kunne eg ikkje eta dersom folk såg på meg. Det var heilt umuligt. Eg klarte det berre ikkje. Sjølv om eg fekk ein full tallerken foran meg så åt eg ikkje. Uansett kor mykje foreldra mine og andre kjefta så klarte eg ikkje å ta ein einaste bit. Eg satt i time etter time ved bordet. Når eg etter 2 timer enno ikkje hadde rørt maten gav dei opp. )

[LineN]

Takk dere!

Og Urt: jeg vet du har svart meg på dette før, men jeg ville gi det en sjanse, men nå synes jeg det er gått for langt..

Han har kjempemandler mener jeg, aldri fått sjekket dem ordentlig..
Var hos legen med ham på tirsdag og forklarte for henne om atferden og slikt.. (han skal henvises til BUP) Men jeg glemte selvfølgelig å få sjekket mandlene hans.. Prøvde en gang, men da var han så liten og slo seg helt vrang..

Jeg kan ikke tro at han gjør dette for å teste oss. Han blir jo helt utslitt av dette selv og kan da umulig synes at dette er

[marie_83]

glemte forresten å skrive i den andre tråden at mathias har blitt mye flinkere til å smake på mat nå som han har bytte bhg og de gjør måltide til noe hyggelig noe.
Du kan ikke prøve å bytte barnehage da? kan jo hende det hjelpe.

[Tash]

Jeg kan ikke forstå at bhg mener det de mener her! Jeg har hatt to barn med spisevegring i barnehagen, og mitt budskap til foreldrene er helt motsatt av det du får beskjed om. La gutten få red rundt alt som dreier seg om middag, stopp all press og mas og la han få styre dette helt selv.

Jeg ville ikke laget egen middag til han, men latt han få spise det han liker og så laget skive rett etterpå til han.

Han ene gutten som hadde slik spisevegring som jeg har erfaring med forandret nesten personlighet da jeg fikk foreldrene med meg på tanken om at ingen skulle mase mer på maten. Han ville ikke spise noen ting, alle måltid var et mareritt for han og han hadde angst og traumer knyttet til mat og måltidene. Gutten var 5 år og foreldrene hadde kjempet denne kampen fra han var rundt 3. Det gikk ikke mange ukene før han selv bestemmte seg for å spise, ikke mye og ikke så variert. Det viktigte var likevel at han kunne slappe av rundt alle måltid og stole på at ingen ville presse han til noen ting igjen.

Når styrer sier som hun sier så stusser jeg veldig. Om det var slik som hun sier "at han lurer dere og tester dere" så bør hun ha såpass mye faglig ballast at det blir feil av oss voksne og være med på denne kampen. En skal ikke sloss med barna! Jeg blir litt provosert av dette jeg. En må vite når tiden er inne for å snu og finne nye løsninger.