Barnehagestart... Sukk...

[Angelika]

Storesøster og lillebroren begynte i barnehagen på mandag. Med lillebror har det gått over all forventning. Dessverre er det ikke like lett for storesøster. Hun har nylig fyllt tre år, og har vært hjemme med meg til nå. Hun har gledet seg leeenge til å begynne i barnhagen. I dag da jeg hadde hentet henne sa hun at hun ikke vil i barnehagen mer. De ansatte sier det har gått fint alle dagene, men det kommer også fram at hun er vedlig stille, går mye rundt å bare ser på de andre ungene, og en av dagene hadde hun lagt seg ned på trappa og bare blitt liggende der.
I de to siste dagene har hun også begynt å snakke babyspråk. Hun er beskjeden til hun blir trygg, så det er vel kanskje normalt at det hele tar litt tid? Det gjør bare så vondt å se at hun ikke trives så godt, og jeg føler ikke at de ansatte tar like mye hensyn til at hun er ny og trenger noe ekstra oppmerksomhet for å føle seg trygg.
Så det jeg lurer på om noen har erfaring med noe lignende, og hvor lang tid kan jeg regne med at det tar før ting blir bedre?

[Silkemamma]

Det er nok helt normalt.
Xander var også slik , observerte mye i begynnelsen.
I tillegg synest jeg alltid han så så trist ut når jeg hentet etter jobb , men etter ca 2 ukers tid var det over.
Nå storkoser han seg ibhg.

[Muffe]

Min var også veldig stille i starten og sto ofte å tittet. Var litt forsiktig og nærmest spurte om det var greit at han tok en leke.På avdelingen til Leander så har de gjort en kjempejobb og løsningen der var å dele opp i mindre grupper! Da så de fort at han ble tryggere og tødde veldig opp. En gang mamma kom å hentet han hadde han sittet med unger rundt seg og nærmest holdt en sangsamling! Primærkontakten hans sa at det hadde vært heeelt rått å følge med utviklingen dette året. Språket eksploderte også.

Så her var løsningen mindre gruppe og fokus.

[Merete79]

Det høres helt vanlig ut,men klart det er trist nå den første tiden når man ser at hun ikke har det helt bra.
Vanskelig å si hvor lang tid det tar før det går over, det er så individuelt, spørs hvor lang tid hun bruker på å bli trygg på de nye omgivelsene og personene. Hun er vel på stor avdeling eller? Kanskje det hjelper å få besøke lillebror litt?

Jeg ville spurt barnehagen om de ville tatt litt ekstra vare på jenta di, det kan hjelpe litt hvis hun knytter seg mer til noen av de voksne og kan hjelpe henne inn i leken.

Men alt i alt så tror jeg faktisk dette kommer til å gå veldig fort over, i og med at hun ikke engang gråter.
Barnehageintuisjonen min sier meg at hun snart kommer til å stortrives!

[Lykketrollet_]

Har hun en primærkontakt?
Det pleier å være slik at det er en primærkontakt som skal ta vare på barnet, så barnet har en person å forholde seg til helt i begynnelsen.

Storesøster fikk en hun ble veldig glad i. Hun ville være med henne hele tiden, hyyylte den halvtimen hun var på pause. Heldigvis var jeg hjemme, så jeg kunne tilpasse levering/henting til primærkontaktens vakter.
Avd leder hadde en plan om at hun skulle få være med primærkontakten, og de andre skulle nærme seg henne gradvis.

Det tok henne 3 mnd å bli helt trygg på alle og glede seg til barnehagen.

[Angelika]

Takk for svar alle sammen. Jeg er nå veldig spent på uke nr. 2. Det har gått greit de siste dagene, og hun sier ikke at hun ikke vil i barnehagen. Hun har en primærkontakt, men hun er der ikke hver dag.