Er dette normal praksis?

[Angelika]

Snakket med en mor i helgen. Hun hadde vært på besøk i barnehagen sønnen hennes snart skal begynne i. Der var det en liten unge på rundt året som bare gråt og gråt. Denne ungen kom bort til henne mens hun satt der og strakk armene mot henne. Hun tok han opp på fanget. Da kom en av de ansatte og ga beskjed om at sånn må hun ikke gjøre. Barna skal ikke få komme opp når de gråter, for de kan ikke venne seg på å bli bært på. Nå har jeg lagt merke til at de barna mine sin barnehage er det flere små som nesten alltid krabber rundt alene og gråter.
Er det slik det gjøres i alle barnhager? Jeg synes det er helt forferdelig at de minste ikke kan få trøst og kos og nærhet når de er lei seg. Jeg må si jeg er sjeleglad for at mine ikke er av de minste.

[emin]

Det er heldigvis ikke normal praksis i Lillebror sin barnehage i alle fall!

[Bella71]

Ikke her heller.
Dette bør taes opp, det er ikke sikkert alle foreldre vet om dette.

Har dere foreldrekontakter?

[charlie]

mine begynte begge rundt året, og de har blitt båret og kost med av de voksne begge to. tildels dagen lang for den ene av dem...

de sørget tilogmed for at den ene voksne utsatte å begynne i ny jobb i to uker, fordi prinsessen måtte få tid til å bli "overført" fra henne hun var blitt så glad i.

så det kjenner jeg ikke igjen OVERHODET fra vår bhg.

[suupaahGirl]

Ehm, neii!!
Snuppa vår begynte i barnehage da hun var akkurat 1 år. Går riktignok på småbarnsavd (0-3år), det er jo noen som har 0-6 års avd.

Det hender ofte at de ansatte sitter å koser med dem på fanget, eller bærer på dem om det måtte være nødvendig. Jeg fikk jo høre i starten at Elena var veldig kosete til tider og likte godt å ha et trygt fang å sitte på (dette har endret seg drastisk på 6 mnd. Nå løper hun rundt og har ikke roen i det hele tatt). Jeg syns det var så godt å høre dem si det selv, at de gjorde det som måtte til for at de skulle føle seg trygge. Det er kanskje sånne ting som gjord at Elena blei veldig fort trygg? Nå (6 mndetter oppstart) løper hun inn selv om morningen ved levering. Når jeg spør henne om kvelden: Hvor skal du i morga? "Bagegageeen!" kommer det da til svar med et stort smil

Sånt er viktig, spesielt når de er så små. Etter å gått hjemme med mamma eller pappa i ett år, så sier det seg selv at det er skummelt å bli plassert en plass med ukjente mennensker. For meg er det da opplagt å gi barnet trøst/kos eller hva det måtte være, for å skape trygghet.

Jeg hadde definitivt forhørt med litt med ped.leder eller styrer ang. dette

[Heohappy]

Uff, dette hørtes helt fælt ut. Jeg hadde ikke godtatt at barna skulle gå rundt å gråte uten å få trøst. Stakkars barn.

[neet]

når jeg henter minstemann i bhg (19mnd) sitter han rett som det er på et fang eller at noen bærer han.

[Mex]

Nei, dette høres ikke normalt ut.
I bhg til lille gutt møter jeg stadig de ansatte med et lite gråtende barn på armen. I dag morges satt det ei med to triste småtroll på fanget, sang, trøstet og koste.

Jeg tror jeg hadde tatt opp dette hvis jeg var deg.

[minerva]

Noe slikt har jeg heldigvis aldri vært borti.

Dette synes jeg du bør ta opp med ped.leder og/eller foreldrekontakt. Barn skal jo få trøst.

[Nicy]

Vi har hatt tre bhg, men i den ene (som vi bare hadde i en mnd) var det litt sånn ja! Men de to andre vi har hatt er toppen! De små blir tatt godt vare på.