Timeoute i barnehagen?

[Elinor]

Hva syns dere om det? Har de det i deres barnehage/eventuelt dagmamma e.l.? Sorry om denne diskusjonen har vært oppe til diskusjon tidligere, det har jeg ikke fått med meg i såfall.



















Selv syns jeg det er et vanskelig spm. Mine umiddelbare tanker er; NEI! Jeg ville ikke likt det om det hadde blitt brukt i vår barnehage. Men så tenker jeg; jeg vet ikke helt hva som funker i en barnehage, selv om jeg har jobbet i barnehager for over ti år siden. Det var heller ikke behov for slikt. Og med en ganske vilter gutt; hva vet vel jeg om å takle slike om jeg ikke var moren hans? Et vanskelig spm, som sagt.

[Elinor]

Kom igjen da jenter! Jeg lurer virkelig på hva dere mener!

[Nete]

Hmm..jeg er i utgangspunktet veldig i mot time out på den måten man ser på f.eks diverse Nanny program. Jeg er mer for å snakke med det utagerende barnet om hvorfor det gjor som det gjorde. Det er dette med indre og ytre motivasjon; oppfører man seg ordentlig og er snille med sine medmennesker fordi man er redd for å havne i timeout, eller fordi man ærlig og oppriktig ønsker å være god og snill.

Det samme gjelder jo ved f.eks klistremerkebelønning (jmf.m indre og ytre motivasjon). Rydder man rommet fordi man da får et klistremerke og til slutt en premie, eller fordi man ser nyttigheten og det fine i å ha et ryddig rom?

Nå babler jeg meg kanskje bort her, men jeg tror jeg kommer frem til at jeg er i mot time out i bhg og skole. Det må finnes bedre og mer pedagogisk riktige måter og nå frem til barn på.

[SpetakkelRandi]

Så lenge det foregår på en bra måte syns jeg det er helt greit. Noen ganger trenger bar, som voksne, litt tid på å roe seg ned på egen hånd før man snakker med det. Min jente er hvertfall umulig å snakke til før hun får roet seg i timeout først.

[Nete]

Opprinnelig postet av SpetakkelRandi

Så lenge det foregår på en bra måte syns jeg det er helt greit.

Hva er en bra måte da? Og hva er en dårlig?

[Niobe]

Jeg synes "time-out"-begrepet er litt utvannet, og at time-out brukes litt ukritisk, både i og utenfor barnehager etc.

Å bare fjerne barnet fra situasjonen og straffe det med å "være utenfor", synes jeg ikke holder. Det fokuseres for lite på hva barnet skal gjøre i time-outen. Jeg er for å bruke time-out-tid til å tenke seg om, og til å samle seg litt og evt klare å finne ordene for uttrykke følelser. Men hvis dette ikke er tydelig for barnet, og det bare opplever å bli fjernet, det liker jeg ikke. Man må ta tid til å snakke med barnet, både før og etter time-out'en.

Dette er jeg litt i tvil om at alltid lar seg gjøre på en god måte i en barnehage, hvor det ikke er så mange voksne ift. antall barn.

[SpetakkelRandi]

Opprinnelig postet av Nete

Hva er en bra måte da? Og hva er en dårlig?

En dårlig måte (min mening) er å la ungen sitte lenge alene i en krok og føle at det skammer seg f.eks.. Har sett endel eksempler på dette. Å ikke snakke med barnet og tydelig fortelle hvorfor de må sitte for seg selv litt og tenke seg om og roe seg. Jeg syns de må få en grunn til hvorfor og de må forstå at fortsetter de med den oppførslen eller handlingen som fikk dem til å sitte i time out, så må de sitte der igjen.

[Tuppa]

Synes SpetakkelRandi beskrev en god timeout ganske bra, den hun beskriver som dårlig er jo rett og slett den gamle "skammekroken", og den vil vel ingen ha tilbake.

Så om man bevisst bruker Timeout i bhg, og er konsekvent med alle (noe som kan være vanskelig) Synes jeg det er greit.

Trur eg...

Jobber selv i bhg, vi bruker ikke timeout (iallfall ikke det ordet), men det hender jo at noen barn blir tatt ut av en situasjon, men da som oftest sammen med en voksen, som da snakker med barnet.

[Tjorven75]

Enig med de andre om at det kommer an på hva begrepet timeout innebærer.

I barnehagen til snuppa blir barn som oppfører seg vanskelig tatt ut av leken. De må sitte ved bordet (kun et høyt bord på avdelingen) sammen med en voksen og gjøre en annen aktivitet; dette er koselige ting som å tegne, perle eller noe sånt. Mens denne aktiviteten pågår så snakkes det om å oppføre seg fint og hvorfor det som skjedde skjedde. Dette synes jeg er helt greit.

Det vil ikke være greit hvis det brukes som uthengig av en som har slått seg vrang.

[Bea81]

Når jeg hører time-out så tenker jeg på at barnet må sitte for seg selv, enten det er på en stol borte fra de andre barna, el.l. Det synes jeg ikke noe om. Vi bruker det heller ikke her hjemme. Det er selvsagt forskjell på barn, men med sønnen vår har det til nå fungert greit å ta ham ut av situasjonen og snakke rolig og bestemt til ham. Jeg vet at han ville blitt usikker om han skulle settes i en slik time-out som beskrevet over.