Jeg husker den var både trist, spennende og lykkelig slutt. Jeg fant teksten etter et lite søk:
Det var engang en hønemor
Tekst: Alf Prøysen
Det var en gang en hønemor med åtte gule små
som spankulerte buret rundt og lærte seg å gå.
Den minste av de åtte, en liten vilter fyr,
han ville ut i verden og gå på eventyr.
Men hønsemamma'n kaklet: "Nei, nå må du være snill,
for verden den er farlig, det er lett å gå seg vill!
Og kyllingen han tidde, men da det var blitt kveld
og mamma'n hadde sovnet, så gikk han likevel.
Han smøg seg gjennom nettingen, og vips, så var han vekk.
Og natten var så bekkasvart, men han var like kjekk!
Han løp så fort han kunne igjennom mange land,
men så var han uheldig og plumpet i et vann.
Ved stranden lå et rødmalt hus, der listet han seg inn
og satte seg forsiktig ned og tørket vingen sin.
Så fløy han inn i skogen imellom høye trær
og ramlet i no' kaldt no' som lå og lurte der.
Vi fant ham dagen etterpå, da lå han helt forskremt
i en av fars kalosjer, som Passopp hadde glemt.
Og sjøen der han plumpet, det var en skål med vann,
og huset der han hvilte, var Karis lekespann.
Og skogen var en grøftekant og veien va'kke lang:
Den strakte seg fra buret, bort til mammas tørkestang.
Det synes du er lite fordi du er så svær,
men det er mer enn langt nok for den som liten er!
Hilsen en syngende
|
Linjærmodus
