jeg har jo ikke vært her inne så innmari mye på slutten, men jeg legger fra meg en liten rapport likevel. så kan dere kikke hvis dere vil.
ekteskapet er nå fire dager gammelt og jeg kan ikke si annet enn at jeg liker det veldig godt! her kommer en liten rapport, med bilder jeg har "lånt" fra andre, så ikke quote er dere snille, de vil bli fjernet om litt.
vielsen var flott! den ble 15 min forsinket fordi den ene brudepiken satt fast i en drosje, og jeg kunne ikke få meg til å begynne uten henne. så da sto jeg på kirketrappen, under et lett skydekke, og blomstret sammen med min far, den andre brudepiken og begge guttene mine. stakkars mannen som satt der inne og venta. han visste
ikke hva som var årsaken til forsinkelsen og han (og sikkert alle de andre) var rimelig sikre på at det var meg som var sen – og en forsinket brud kan vel generere nerver hos en hver brudgom…
jeg trodde virkelig at jeg skulle komme til å gråte i ett eneste kjør, men jeg gjorde ikke det. da barna gjorde seg klare til å gå inn måtte jeg svelge mange ganger, men da døra gikk opp og vi gikk inn - da var det bare å smile! det var så lett! jeg var ikke noe nervøs og jeg trengte ikke gråte i det hele tatt.
brudepikene og guttene mine har allerede løpt av sted og jeg har ikke bilder av dem ennå, men her er i all fall bruden på vei inn:
fine fremføringer av venner vi er så glade i, en flott tale fra presten, vill applaus (som vi riktig nok oppfordret til) etter selve ekteskapsinngåelsen og mange vakre ord og hyggelige hilsninger etterpå.
på vei ut, alle fire:
så fotograferte vi. og i det vi entrer operataket sprekker skydekke og sola kommer frem… hvor mye flaks kan en ha?
på veien ut til festen stoppet vi innom et bakeri for å ta en kaffe med sjåføren – så fikk vi sneket oss til en liten privat pause under et tre i en stille gate. det var deilig.
så kommer vi ut på roklubben som ligger badet i sol. det er altså helt fantastisk! så masse mennesker, så mange smil, så mye cava og så mye kjærlighet!
rett før alle setter seg.
middagen var lang, talene mange nok, men jeg tror de var både varierte og spennende nok til at folk overlevde det. han holdt en utrolig rørende tale til meg - og jeg klarte holde tale til ham. og så spilte jeg bass. jeg hadde jo nesten ikke fått øvd - og notene glemte jeg hjemme, men det gikk greit nok. om ikke annet så tror jeg folk syns det var moro at jeg prøvde.
han var i alle fall veldig glad!
festen husker jeg foreløpig ikke så mye av, men det kommer sikkert til meg sånn litt etter hvert vil jeg tro. hjernen har vel bare ikke rukket behandle alle intrykkene ennå. men "de andre" sier det var en fin fest.
tusen takk for meg.
w.
18-11-2000 
13-6-2005 
19-11-2007
16-8-2008
Lillebror 12.06.07~~
feb 07
2007
Linjærmodus
