en skulle tro jeg er lykkelig av den grunn, men nei.
fant drømmekjolen!
satt perfekt!
trengte bare å få sydde den opp litt siden den var litt for lang.
fikk hengt av den og måtte betale "bare" 2000kr i forhåndsbetaling.
trodde det ville ordne seg men ser ikke ut som om vi har 2000kr akkurat nå..
det finnes bare en av kjolen og er ikke en de får inn igjen pga det er fjoråretsmodell.
jeg er jo også litt større så fikk ikke prøvd så mange andre kjoler, men denne var liksom "it"!
sukk, kjenner jeg er nedfor og bare går å bjeffer til mannen....
ikke orker jeg å fortelle han hvorfor heller for han vil ikke forstå...
foreldrene mine forstår heller ikke... mamma mente det var for tidlig å kjøpe kjole nå.
ikke er hun spesielt gira for at jeg skal gifte meg heller.
når hun snakka med noen kollegaer om at bryllupet så hade hun sagt "vi skal kanskje til bryllup neste år"
altså, kanskje?!?!
hvorfor kanskje?!?
huff, kjenner at hele dette bryllupsgreia blir mer og mer en nedtur enn hva jeg trodde....
jeg trodde mamman min vill bli kjempeglad når dattra hennes skulle gifte seg jeg, men har ikke fåt noe av det.
og om jeg begynner å prate om bryllupet til henne (detaljer,middag,pynt ect ect) så er hun bare negativ til alt og kommenterer at det og det og det høres veeeeldig dyrt ut...
har flere av dere det sånn eller er det bare meg?
kjenner at dette med kjolen kommer til å plage meg lenge...