|
 |
|
20-11-2007, 08:45
|
#1
|
Seniormedlem
Medlem siden: Sep 2004
Sted: Tromsø
Meldinger: 1,540
|
Jeg har skikkelig vondt i magen når det gjelder valg av forlover. Leser i flere bryllupsfora at det største problemet mange har, er at de ikke vet hvem de skal velge fordi de har så mange - i mitt tillfelle er det motsatt
Jeg har ikke spesielt god kontakt med mine barndomsvenninner. Har begynt å få litt kontakt det siste året, men ikke annet enn et-par fester i ny og ne. Ingen av de kjenner sambo eller mitt liv sammen med han noe særlig.
Så har jeg noen få venninner (som er partnerne til sambos kompiser) som jeg/vi treffes med jevne/ujevne mellomrom. Disse jentene har blitt mine venninner og vi treffes av og til. En av disse har jeg hatt mer kontakt med enn de andre de siste 9 årene, men etter at vi fikk barn, ses vi heller sjelden og ringes ikke så ofte som før. Det er alltid jeg som må ta initiativet når vi skal treffes og det er akkurat derfor jeg får litt vondt i magen når det gjelder dette med forlover. Det er kun henne jeg ser for meg som forlover, men jeg tør rett og slett ikke spørre henne... ( hun sa nei til å være fadder på barnet vårt fordi hun ikke kunne stå for det i ettertid - det å love å oppdra barne i den kristne tro osv...) Men det å være forlover er jo ikke akkurat det samme, er det vel???  Tenk om hun sier nei??? Da har jeg ingen andre jeg kan spørre...
Huff, dette er forferdelig tungt og gjør litt vondt for meg. Har gledet meg til denne dagen så lenge, også må en sånn ting "ødelegge" litt.
HUff, dette ble litt langt.  til deg om du fortsatt leser...
__________________
BENJAMIN - 27.04.05
|
|
|
20-11-2007, 09:11
|
#2
|
Seniormedlem
Medlem siden: Apr 2007
Meldinger: 1,615
|
Sv: Forlover - vondt tema...
|
|
Sitat:
Opprinnelig postet av Ellie74
Jeg har skikkelig vondt i magen når det gjelder valg av forlover. Leser i flere bryllupsfora at det største problemet mange har, er at de ikke vet hvem de skal velge fordi de har så mange - i mitt tillfelle er det motsatt
Jeg har ikke spesielt god kontakt med mine barndomsvenninner. Har begynt å få litt kontakt det siste året, men ikke annet enn et-par fester i ny og ne. Ingen av de kjenner sambo eller mitt liv sammen med han noe særlig.
Så har jeg noen få venninner (som er partnerne til sambos kompiser) som jeg/vi treffes med jevne/ujevne mellomrom. Disse jentene har blitt mine venninner og vi treffes av og til. En av disse har jeg hatt mer kontakt med enn de andre de siste 9 årene, men etter at vi fikk barn, ses vi heller sjelden og ringes ikke så ofte som før. Det er alltid jeg som må ta initiativet når vi skal treffes og det er akkurat derfor jeg får litt vondt i magen når det gjelder dette med forlover. Det er kun henne jeg ser for meg som forlover, men jeg tør rett og slett ikke spørre henne... ( hun sa nei til å være fadder på barnet vårt fordi hun ikke kunne stå for det i ettertid - det å love å oppdra barne i den kristne tro osv...) Men det å være forlover er jo ikke akkurat det samme, er det vel???  Tenk om hun sier nei??? Da har jeg ingen andre jeg kan spørre...
Huff, dette er forferdelig tungt og gjør litt vondt for meg. Har gledet meg til denne dagen så lenge, også må en sånn ting "ødelegge" litt.
HUff, dette ble litt langt.  til deg om du fortsatt leser...
|
Huff, dette høres trasig ut å måtte gå rundt å tenke på. Men jeg tror du blir nødt til å snakke med henne, spørre om hun kan tenke seg å være din forlover. Å være forlover er vel strengt tatt ikke mer enn å være ditt vitne på at du ikke har vært gift før, samt stille opp i kirka bryllupsdagen. Ikke så mye man skal stå for i ettertid om man ikke er i mot ekteskap da.
Hadde det væt jeg som fikk et sp om å være forlvoer hadde jeg nok følt meg beæret, er jo til tross for bare vitnefunksjonen forsåvidt en stor ting.....
LYkke til......
__________________
Engasjer dere og send gode tanker og håp om fred for de som lider i Gaza
|
|
|
20-11-2007, 09:17
|
#3
|
Æresmedlem
Medlem siden: Jan 2005
Sted: Rogaland
Meldinger: 19,098
|
Sv: Forlover - vondt tema...
|
|
Sitat:
Opprinnelig postet av Ellie74
Jeg har skikkelig vondt i magen når det gjelder valg av forlover. Leser i flere bryllupsfora at det største problemet mange har, er at de ikke vet hvem de skal velge fordi de har så mange - i mitt tillfelle er det motsatt
Jeg har ikke spesielt god kontakt med mine barndomsvenninner. Har begynt å få litt kontakt det siste året, men ikke annet enn et-par fester i ny og ne. Ingen av de kjenner sambo eller mitt liv sammen med han noe særlig.
Så har jeg noen få venninner (som er partnerne til sambos kompiser) som jeg/vi treffes med jevne/ujevne mellomrom. Disse jentene har blitt mine venninner og vi treffes av og til. En av disse har jeg hatt mer kontakt med enn de andre de siste 9 årene, men etter at vi fikk barn, ses vi heller sjelden og ringes ikke så ofte som før. Det er alltid jeg som må ta initiativet når vi skal treffes og det er akkurat derfor jeg får litt vondt i magen når det gjelder dette med forlover. Det er kun henne jeg ser for meg som forlover, men jeg tør rett og slett ikke spørre henne... ( hun sa nei til å være fadder på barnet vårt fordi hun ikke kunne stå for det i ettertid - det å love å oppdra barne i den kristne tro osv...) Men det å være forlover er jo ikke akkurat det samme, er det vel???  Tenk om hun sier nei??? Da har jeg ingen andre jeg kan spørre...
Huff, dette er forferdelig tungt og gjør litt vondt for meg. Har gledet meg til denne dagen så lenge, også må en sånn ting "ødelegge" litt.
HUff, dette ble litt langt.  til deg om du fortsatt leser...
|
 Skjønner at dette må være vanskelig, ja.
Jeg forstår forresten godt grunnene venninnen din oppgir for å si nei til å være fadder, men jeg ikke kan se noen grunn til at hun skulle si nei til å være forlover. Det blir noe helt annet. Forloveren din trenger jo ikke være en venninne. Det kan like gjerne være et familiemedlem eller en kamerat.
__________________
“God, grant me the serenity to accept the things I cannot change, the courage to change the things I can, and the wisdom to know the difference.” Reinhold Niebuhr
Hjertemamma med hjertebarnet'05 Støtt LHL!
|
|
|
20-11-2007, 09:56
|
#4
|
Gjest
|
Sv: Forlover - vondt tema...
|
|
Huff, jeg forstår at dette er vanskelig for deg.  Men jeg synes du skal spørre hun du tenker på. Legg vekt på at det ikke er mye jobb for henne, men mer en tillitserklæring. Det er tross alt "bare" å rette på slepet, holde buketten mens du svarer ja og lage en sang eller en tale. Så kan hun velge selv om hun vil ta lett på det eller engasjere seg mer.
Nå som du ikke har så mange som du føler er dine nære venner, så kan det hende at hun du spør om å være forlover vil bli din nære venn nettopp fordi du spør henne.
Og du: spør henne fort, så slipper du å slite med disse ekle følelsene.
|
|
|
20-11-2007, 13:35
|
#5
|
Seniormedlem
Medlem siden: Jul 2004
Sted: Stavanger
Meldinger: 1,505
|
Sv: Forlover - vondt tema...
|
|
Det må være vanskelig å tenke på! Du har ikke noen søsken du kan spørre feks? Det ville jeg gjort om jeg ikke hadde noen nære venner. Men spør henne først å se hva hun sier sånn du slipper å tenke på det så lenger!
|
|
|
20-11-2007, 14:02
|
#6
|
Seniormedlem
Medlem siden: Sep 2004
Sted: Tromsø
Meldinger: 1,540
|
Sv: Forlover - vondt tema...
|
|
Sitat:
Opprinnelig postet av Ferskenbeinet
Det må være vanskelig å tenke på! Du har ikke noen søsken du kan spørre feks? Det ville jeg gjort om jeg ikke hadde noen nære venner. Men spør henne først å se hva hun sier sånn du slipper å tenke på det så lenger!
|
Har en lillesøster, men hun er 13 år yngre enn meg og vi er så langt ifra hverandre, sånn aldersmessig, at jeg syns det blir feil... Tror jeg må spørre henne snart, så slipper jeg å bekymre meg mere .
Takk alle sammen
__________________
BENJAMIN - 27.04.05
|
|
|
20-11-2007, 16:12
|
#7
|
Gjest
|
Sv: Forlover - vondt tema...
|
|
Sitat:
Opprinnelig postet av Ellie74
Tror jeg må spørre henne snart, så slipper jeg å bekymre meg mere .
Takk alle sammen 
|
Få høre hvordan det gikk, da.
|
|
|
20-11-2007, 16:15
|
#8
|
VIP-Medlem
Medlem siden: Jul 2005
Meldinger: 8,639
|
Sv: Forlover - vondt tema...
|
|
Sitat:
Opprinnelig postet av Ellie74
Har en lillesøster, men hun er 13 år yngre enn meg og vi er så langt ifra hverandre, sånn aldersmessig, at jeg syns det blir feil... Tror jeg må spørre henne snart, så slipper jeg å bekymre meg mere .
Takk alle sammen 
|
Lykke til
__________________
2005 & 2007
|
|
|
20-11-2007, 17:45
|
#9
|
Seniormedlem
Medlem siden: Aug 2003
Meldinger: 1,740
|
Sv: Forlover - vondt tema...
|
|
Det er ikke lett nei,,vet hvordan du har det,,
Ingen kusine eller noe da?
Om du spør henne..masse lykke til..
|
|
|
23-11-2007, 13:56
|
#10
|
Seniormedlem
Medlem siden: Jan 2004
Sted: Ulverum
Meldinger: 1,873
|
Sv: Forlover - vondt tema...
|
|
Min situasjon ligner litt på din. Jeg er ikke nær med noen, så jeg valgte å spørre den venninnen jeg har hatt mest med å gjøre det siste året (nyinnflyttet for 2,5 år siden), og den venninnen jeg så for meg at jeg ønsket å komme nærmere. Innbildte meg at hvis hun sa ja til å være forlover, ville det være et tegn på at vi begge ønsket at vennskapet skulle vare.
Jeg tror jeg tok feil. Hun sa ja, men plutselig har hun trukket seg unna meg, og siste mnd har vi ikke hatt kontakt i det hele tatt.
Jeg kommer til å sparke henne som forlover, og velger å stå uten. Jeg skal gifte meg borgelig, så tinghuset kan stille med vitne for meg. Ingen big deal, men selvfølgelig veldig sårt.
Skal ikke gjøre denne tråden til min, men det var nesten litt godt å se at andre har det litt som meg, og som faktisk tør å si det. Og du er ikke alene
__________________
"Tanken var god, men den ble annerledes på vei ut..." Ole Brumm.
|
|
|
 |
|
Diskusjonsverktøy |
|
Visningsmodus |
Linjærmodus
|
Regler for innlegg
|
Du kan ikke starte nye diskusjoner
Du kan ikke svare på meldinger/diskusjoner
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine
HTML kode er Av
|
|
|
Alle tider vises som GMT +1. Klokka er nå 04:48.
|