Vesla har mitt etternavn nå, så vi skal bytte sammen.
På den måten blir hun og "dratt inn i" bryllupet.
Er litt følelsesladet for meg at jenta mi og jeg gjør dette sammen.
Jeg regner med at vi bare tar

sitt etternavn, men det er ikke bare bare å gi slipp på etternavnet mitt, merker jeg...

Det er jo det jeg deler med mine foreldre. Og som jeg har hatt hele livet.
Blir nok uvant, men...
Disse tankene kommer og går, men stort sett lander jeg på at jeg vil ha etternavnet hans.
For det 1. er jeg veldig gammeldags på dette området, for det 2. er det mer sjeldent og fint.