Hei...
Er litt lei meg nå..
Hatt en knall 17 mai feiring..
Legger ut noen bilder på facebook..
Så kommenterer en jente at.. ikke for å være
frekk.. men ser ut som du har lagt på deg en del..
Har ikke sett denne jenta på 6 år.. Vært gravid og født barn..
Desverre har jeg igjen noen kilo..5 kilo..
Men er ikke det ganske frekt og kommentere??:-(
Uff..

Har ikke fått meg til å spørre på møtet.. :noia:

Noen som vet ca lønn som miljøarbeider i bolig i kommune? M/noe helserelatert utdannelse..4-5 år Ansiennitet som pers.assistent.

Og lønn som portør på sykehus,uten ansiennitet i yrket?

Takker.

Mini trenger ny bilstol, og jeg er usikker på hva som er best for han nå.
I min bil sitter han bakovervendt i en BeSafe Isi combi, og der har han god plass enda, så den holder i hvertfall til høsten. Men i mannen sin bil har han Britax TWE og der klager han nå på vondt i beina også på korte turer, da han må krysse de veldig og jeg ser det er trangt.
Men hva er best av å snu setet, så han sitter framovervendt med 5-punktssele elle kjøpe Britax Kid Fix og bruke bilens 3-punktssele.

Han er 4 år, 110 cm lang og 15 kg.

Jeg har en 6 år gammel gutt som går i 1.klasse. Det store der nå er Monster Energy klær, capser o.l., og det å drikke disse energidrikkene. 'Alle' guttene i klassen prater om hvor kult det er, kommer min gutt hjem og sier, så nå vil han også ha energidrikk i ulike farger.

Hva sier dere. Er disse energidrikkene egnet for såpass små barn? Jeg har ikke peiling på energidrikker, men ønsker ikke å gi dette til han "bare fordi alle andre drikker det". Tenker kanskje at dette er for ungdommer og voksne, men nå må jeg bare høre...

Hva gjør dere med ellers helt flotte vinterdresser o.l som har hull i rompa? F.eks Reima og andre relativt kostbare dresser. Skikkelig kjedelig at dresser tilsynelatende er hele og flotte, knapt ser brukt ut, men så er de fryktelig slitt i rompa - ja, hullete rett og slett.

Er vel ikke bare å lappe akkurat den delen heller? Har pleid å lappe et lite hull på kneet o.l, men sånn bak der syns jeg blir knotete. Og når dressen blir sånn så er den jo uaktuell å selge videre, føler ikke for å gi den bort til noen engang da. Kaster dere bare dressene da...?

Hvilken butikk må jeg sjekke ut for et greit utvalg der?

Det er ensfargede strømpebukser i str.140 jeg trenger, og da hovedsaklig i mørke farger.
Overalt hvor jeg ser, så syns jeg at det florerer av hvite og rosa egentlig. Til nød noen lysgrå. Men jeg ønsker meg bl.a brune, sorte, mørkgrå og sånt også. Beste tips til å finne dette? Vanlig butikk eller nettbutikk....

Jeg har de siste dagene surfet på nett for å finne den perfekte toppingen til cupcakes og man kommer jo ikke utenom siden Passion 4 baking av en råsa Manuela. Tingene hun lager ser smashing ut, virkelig, men dama kan jo tydeligvis ikke mye om HVORFOR ting blir som de blir, f eks når ting går galt. (Ser at alle innleggene hennes får maaange spørsmål, men hun besvarer svært lite spørsmål, hun takker stort sett for ros, noe som får meg til å tro at hun ikke har kunnskapen. Ikke noe galt i å være kunstner, men det er litt irriterende at en person som får så mye blest egentlig ikke har fagkunnskap. Virker det som ihvertfall.) Derfor, er det noen her inne som er ordentlige konditorer som kan svare på et spørsmål om flytende glukose? Jeg har forsøkt å lage Angel feather icingen, men synes den blir seig. Skal denne icingen være seig eller fluffy?? Kan det være litt for mye glukose som gjør den seig? Står 1 dl i oppskriften nemlig, men boksen inneholder 140 g, noe som viste seg å være bare litt for mye, jeg tok derfor oppi alt, tenkte det ikke var noen vits i å spare noen få gram.

I dag så har pappa'n samvær 5 dager i mnd i forbindelse med at han har avspassering fra vakt og derfor har han fri fra tirsdag til søndag en gang i mnd.
I det siste så har det vært utrolig tungt for alle parter ved levering(tilbake til meg).
Gutten gråter hver dag fordi han savner pappan sin, sier at han vil flytte til pappan og ikke liker seg her hvor vi/jeg bor.
Dette sliter veldig på meg og jeg gråter for gutten sin del. Har prøvd å få pappan til å flytte nærmere oss, men han påstår at det er vanskelig og få jobb, så det ser veldig dårlig ut.
Jeg kommer selv aldri til å flytte tilbake til hjemplassen min(der hvor barnefaren bor) fordi jeg misstrives skikkelig der og tviler på at det å ha en sur og ulykkelig mamma er bra for gutten.

Uansett hvor vanskelig jeg synes tanken er, så har jeg tenkt det alikevel fordi at kanskje så kan det være det beste for gutten min. Noen ganger så burde man tenke lengre enn bare på seg selv og hva som er best for meg?
Kanskje hadde det vært best for sønnen min å bo hos pappan sin? :leppe:

Jeg vil at vi skal prøve det for å se hvordan det går i noen mnd.
MEN.. Jeg er jo livredd for at jeg skal angre meg og at pappa'n setter ned foten og nekter å gi meg hovedansvaret igjen, deretter bruke dette mot meg og gå rettens vei.

Jeg har ikke den beste inntekten og derfor så har jeg så dårlig samvittighet fordi jeg har ikke mulighet til å kjøpe alt av (dyr) mat, drikke og ting han har lyst på fordi vi må bruke pengene på å ha mat hele mnd og i tilegg ha penger til at gutten skal få reise på besøk til pappan sin.
Så sånn økonomisk sett så vil han ha det best hos pappan sin fordi han har bedre inntekt.

Da jeg selv var 5 år så ble min mor og far skilt.
Det var en forferdelig skilsmisse som gikk hardt utover meg og søsteren min og jeg vil ikke at sønnen min skal oppleve det samme som meg.
Vi var gjennom utallige rettsaker, samtaler med psykolog, barnevern, helsesøstre osv. Og vi var ganske klare på at vi ville bo hos mamma, så da vi tapte føste rettsak så skrev vi brev på brev at vi ville flytte til mamma. Men ingen hørte på oss, og vi hadde en barndom med psykisk trakassering av stemoren vår frem til søsteren min ble 12 år(jeg var vel 10-11 år) og flyttet fra meg og til mamma. Etter noen mnd så klarte jeg ikke mer, jeg var så langt nede og hadde lyst til å ende livet mitt. halvt år etter søsteren min flyttet ut bestemte meg for å pakke sakene mine og flytte uansett hva pappa og retten sa.

Så når gutten sier han vil bo til pappa'n sin, så vil jeg ikke tvinge han til å bo sammen med meg. Uansett om jeg prøver å finne på morsomme ting sammen med han så kan han plutselig går fra å smile og le til å begynne å storgrine og si at han vil flytte til pappan sin. Uansett hva jeg sier eller gjør så får jeg ikke trøstet han, hvis jeg spør han om noe eller trøster han så sier han bare "Jeg vil flytte til pappa" "når skal jeg til pappa?". Det gjør forferdelig vondt :leiseg::bælje:

Jeg og barnefaren er gode venner, men jeg klarer ikke stole på han.
Vi har jo snakket om dette og han sier at han ikke kommer til å ta fra meg omsorgen.
Men med en gang jeg snakket om å ha alt dette skriftlig fordi jeg ville være på den sikre siden så begynte han og nøle og mene at det ikke var nødvendig for jeg burde jo stole på han.
Jeg vil heller ikke blande inn NAV i dette før jeg er helt sikker, og han mente at vi skulle kontakte de med en gang. Og da blir jeg veldig skeptisk til alt, fordi jeg føler han går så raskt frem.
Akkurat som om at han mener dette skal være for 1 års tid og lengre.
Jeg tenkte såklart at han skulle få barnetrygden, men at jeg førte over det til han i de mnd som vi prøver dette.

Jeg er så redd :leppe:
Hva er det jeg driver med?
Hva ville dere gjort og hvordan?
Burde jeg tatt kontakt og snakket med noen?

Jeg er så redd for at jeg skal miste sønnen min helt :trist: :leppe:

Guttungen har bursdag på lørdag, og som vanlig er jeg seint ute med gave... Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal kjøpe! Noen som har tips?

Han får nok leker av besteforeldre og tanter, og han har forsåvidt nok fra før også...

Vi har ei jente på 8 år som er noe for seg selv.. Verdens herligste med masse kjærlighet og omsorg for andre, kreativ og følsom. Hun er også veldig urolig og vimsete, det går nesten ikke et måltid uten at hun veiver ned et glass, mister noe i gulvet osv. Hun klarer heller ikke å sitte helt stille. Når familien skal ha kosekveld, legger mor og far seg på hver sin sofa med en eller to unger på fanget. Å ha henne på fanget er slitsomt da hun ikke sitter stille. Sist tok jeg fram mobilen min og "tok tida" på henne. Hvert halvminutt MÅ hun lee på seg, det gikk mellom 24 og 38 sekunder mellom hver gang. Hun er også VELDIG skravlete, det går i ett kjør hvis hun ikke ser på tv eller spiller på pc, da er hun stille.
Noen som har barn som er som henne? Er det bare gode, gamledagse "lopper i blodet" eller kan det være noe annet? Erfaringer, anyone?

Jeg har meldt meg arbeidsledig på nav og har vært det et år. Men har ikke funnet noe jobb. Jeg bo for meg selv. Og har hatt som eneste inntekt til nå kun studentlån siden jeg har gått på folkehøyskole. Hvilke rettigheter har jeg for å få sosialstønad. Jeg skal også studere til høsten. Og vet ikke sikkert hvordan timeplanen blir. Kan jeg få støtte når jeg studerer?

Egentlig forventer jeg en del kritikk for den planløsningen er ikke helt som alle norske har. :kokko:

Bare kom med innspill... huset er ikke bygt ennå, så vi har tid til å ombestemme oss.

Huset vi har tenkt på er enten Minde fra Blink hus eller Orion fra Nordbohus el lign med valmtak

Takk jenter!:knegg:

Vedlagte bilder

• planløsning..jpg (22.7 KB)

Jeg har nå lungebetenelse for 4. gang siden desember 2011. Røntgenbilder har vist en fortetning i venstre lunge og jeg har blitt frisk med penicillin (Ery-Max ved 1. og 2.lungebetennelse, Apocillin ved 3.lungebennelse) tidligere. Virker som lungebetennelsen er "standhaftig" og stadig kommer tilbake igjen, men nå var det 2,5 mnd siden sist så jeg trodde jeg endelig var kvitt det. Får nå behandling med Azitromax og skal ta kontrollrøntgen om 6 uker. Skal tilbake til legen i morgen for ny crp. Jeg har ikke tatt blodprøver, noe folk rundt meg synes er veldig rart da lungebetennelse jo kan skyldes ulike bakterier.. Så jeg skal be om å få tatt ulike blodprøver og allergiprøver i morgen. Hvilke blodprøver skal jeg be om å få tatt?

Må si jeg er litt redd for at det kan være underliggende faktorer, som feks lungekreft.. Legen mente det ikke kunne utelukkes 100 %, men at de skulle ta nytt røntgenbilde om 6 uker og ev. påfølgende CT. Huff jeg er så bekymret for at det skal være noe alvorlig... samtidig "beroliger" jeg meg selv litt med at det er liten odds for å få lungekreft når man bare er 33 år, ikke røyker o.l.

Jeg har hørt at det har gått mye mykoplasma lungebetennelse og atypisk lungebetennelse (er det det samme?) ifjor høst/denne vinteren og at den er vanskelig å behandle. Har hørt om flere bekjente og venners venner som har hatt gjentatte lungebetennelser.

Jeg måtte bare lufte de bekymrede tankene mine litt ;)

Er det noen som vet om det er mulig å montere en 2012 Simo Duo bag/sportsvogndel på ett 2007/2008 understell?

Er det ok at naboen sine barn kommer inn i hagen din (som er forøvrig bak huset) og tar frem leker og leker i hagen uten at du eller familien din er hjemme?

Så er det noen som har noen kjempegode tips? noe jeg kan overaske han med? gjøre for han? plan legge? gi han?
Vi har hele helga på oss den helga, barnefri også.

Hei!
Håper andre brukere av Britax Two Way Elite kan hjelpe. Har lest bruksanvisning og undersøkt så godt jeg kan, men jeg kan ikke forstå at beltelåsstroppen skal festes på en så simpel måte at det hele tiden løsner/ glir av. Det er jo direkte farlig og jeg vegrer meg for å fortsette å bruke setet. Det er altså den delen av beltet hvor selve låsen sitter på som løsner fra beltet som det er festet i (det man drar i for å stramme selen). Kroken som fester beltelåsstroppen i beltet er en åpen "krok" på begge siden og det er i den åpningen at beltet glir ut av.
Hadde beltene vært bredere så hadde de nok ikke glidd ut av så lett, men spesielt beltet man drar i for å stramme beltet (det som stikker ut av setet mellom bena på barnet) er ganske smalt og glir lett ut av.

Flere som har dette problemet?
På forhånd takk for svar, er veldig bekymret
Mvh T

Jeg har ikke noe spesielt bra forhold til med stemor, men et veldig godt forhold til pappaen min. (De er ikke gift, men er samboere.) Jeg kan dessverre tenkte meg at en begravelse for pappa en gang i tiden kan bli en veldig konflikt mellom henne og meg, da vi har ulik smak og synspunkter på det aller meste.. Så det jeg lurer på, er hvem av oss som egentlig har rett til å ta den endelige beslutningen på ting og tang, hvis det blir uenighet. (Hvilken kirke, begravelse eller bisettelse, hvordan skal gravsteinen se ut, hvilke salmer osv.)

Jeg flyttet for en stund siden sammen med kjæresten min. Jeg har vært aleneforsørger en stund, og etter at jeg fikk ny samboer, har jeg fått godkjent alt av OS o.l til og med januar neste år. Mister jeg denne tidligere hvis jeg blir gravid med ny partner?


Når jeg mister OS fordi jeg har ny partner, hva annet innebærer det? (Jeg vet at jeg mister allle stønader fra Nav). Jeg tenker i forhold til arbeid, Som aleneforsørger så har jeg f.eks rett på 20 dager hjemme med sykt barn i stede for 10, går det ned til 10?

Vi har bestilt det etter mye om og men, men er fremdeles litt usikre. Noen med erfaringer?:)

Vi bestilte fra www.vindex.no

...at hvis du "mangler motivasjon" og "interesse for å delta i samfunnet", ja så slipper du? Vet at dette er en såkalt gammel nyhet nå, men den er vel verdt en diskusjon, synes jeg...


http://www.dagbladet.no/2012/03/31/k...lter/20924592/

...at hvis du "mangler motivasjon" og "interesse for å delta i samfunnet", ja så slipper du? Vet at dette er en såkalt gammel nyhet nå, men den er vel verdt en diskusjon, synes jeg...


http://www.dagbladet.no/2012/03/31/k...lter/20924592/

Minsten her var helt merkelig i morges. Han kom sjanglende ut av rommet sitt og klaget på vondt i magen. Han ba likevel om mat, så jeg skiftet på ham og bar ham til kjøkkenet. Mens han satt på stolen og ventet på brødskiva si, ble han kald og klam over hele seg. Svetten haglet fra toppen av hodet og helt ned til tærne:noia: I tillegg mistet han delvis bevistheten, dvs, han satt rett opp og ned og sovnet, og greide ikke fokusere eller snakke skikkelig.
Jeg fikk i ham noen biter brød og litt saft, og bar ham bort på soffaen, og satt litt med ham der. Han var fortsatt like svett/klam og ufokusert, og jeg begynte å vurdere å ringe 113. Men så plutselig, sånn 5-7 minutter etter jeg hadde fått i ham maten og drikken, så snudde formen på 5-øringen! Huden ble tørr og normal, og han ble våken og oppvakt som han pleier å være. Man kunne overhodet ikke se at det hadde vært noe unormalt med ham bare øyeblikk tidligere..

Jeg vet jo at alle disse symptomene er symptomer på lavt blodsukker(kvalme, sultfølelse, kaldsvetting, tretthet, ubevissthet osv), så jeg har egentlig konkludert med at det var det. Men har noen hørt om at dette har skjedd bare sånn en gang og ikke noe mer? Er jo liiiivred for diabetes:dåne:

HVordan er reglene om toll ol hvis jeg f eks kjøper en veske i fra utlandet (ebay) til $ 250 + frakt

Må jeg legge til moms og fortollingsavgifter ?

Noen som vet ?

Kan det ha noen betydning at avsender sender det som gave ?

Hva synes dere om at en lettere syk 9-åring er hjemme fra skolen med en forelder som sover hele dagen (pga skiftarbeid), og stort sett må klare seg selv? Den andre forelderen kan nås på telefon mesteparten av dagen.

Jeg er helt grønn (og det er ikke snakk om fingrene :fnise: ) på temaet blomsterstell!!! Men nå har jeg forbarmet meg over et lite blomsterbedd rett utenfor huset her. Vil gjerne fixe det.
Det jeg HAR gjort er å fjerne det meste av jorden som var der. Den var gammel, dårlig og full av ugress. Det ble to fulle poser, og enda skal jeg nok ta litt mer bort. Så tenker jeg å kjøpe helt ny frisk jord og ha oppi, og deretter noen blomster. Men trenger hjelp herifra...! Hva kjøper jeg? Ferdige blomster? Løker? Frø?

Jeg vil jo gjerne ha blomster nå med en gang ettersom det er vår, men hadde også vært fint om noe ville komme opp av seg selv til neste vår. Hva anbefaler dere at jeg gjør, og neste skritt blir?

I hvilken alder kan man tillate barn å bade alene eller være alene i noen perioder i badekaret?

Vi byttet bhg i August, snakket da med styrer om at barnet mitt fremdeles sov i vogn. Om det var ok at vi leverte vogn slik at hun kunne fortsette å sove i sin vogn? Fikk beskjed fra styrer at det var ingen problem og at de hadde vognskur til vogna.

Etter en stund observerte jeg at vogna ikke befant seg i vognskuret, men at den stod i ganga. Antakeligvis sov snuppa i ganga der (don't know why da vi foretrakk å ha henne ute i lufta). Så ville de helst at hun sov i seng inne med babyene (noen jeg gikk motvillig med på). Vogna ble da tatt hjem og det ble oppdaget at bumperbar manglet. Tok dette opp med bhg og ble møtt med "det er ikke vårt ansvar å passe på utstyr" av de ansatte.

Jeg ble mild sagt overrasket. Bumperbar er en fast del av vår TFK på lik linje som hjulene er. Dersom det ikke er bhg sitt ansvar å passe på slikt, hvems ansvar er det da? Vi har flere ganger nevnt at vi kan være med å lete men de takker nei. Samtidig virker det noe uklart om hvorvidt de faktisk aner hva de leter etter eller ikke.

Anywho, er foreldremøte igjen i morra kl ni og da lurer jeg på å ta dette opp igjen. Dersom bhg fremdeles står på sitt, hvem kontakter man da? Oppvekstkontoret i kommunen? Eller skal jeg bare late som om dette ikke er en big deal? Overdriver jeg her?

Hei

Jeg er ny her på forumet og førstegangsfødende.

Jeg får ikke føde på den lokale fødestue pga at jeg må ha planlagt keisersnitt på sykehuset. Har derfor en lang biltur hjem på 6timer + en time med ferge. Vi har kjøpt babybilstol, maxy cosy. Det jeg lurte på er om vi i tillegg burde kjøpe en sånn der babybil krybbe? Er denne sikker? Jeg er litt skeptisk til å kjøre så langt med en helt nyfødt i en stol, han får jo ikke ligge helt flat. Er det noen andre der ute som har erfaringer med å kjøre langt med nyfødt?