2 vs. 3 barn

[Tito]

Vi har lyst på et barn til, og lurer litt på hvordan det er å ha tre barn.

Jeg synes det var mye arbeid å få nr. 2. Mest slitsomt var det i forhold til storesøster som til tider er og har vært ganske sjalu og krevende. Hun var tre år når hun ble storesøster og vant til å være midtpunktet. Det går bedre nå, men det er fremdeles perioder der hun misliker å ikke alltid være hovedpersonen. Hun er selvfølgelig veldig glad i og stolt av lillebroren sin i tillegg.

Har hørt at å få nr. 2 er som å få 10, hvordan er det å få nr. 3?

[Elisabet]

Jeg synes det var liten overgang til to barn, men veldig stor overgang til tre barn. Mye mere slitsomt enn jeg hadde trodd. Dette er sikkert veldig forskjellig fra person til person. Det har sikkert noe med at jeg har vært mye dårlig selv og ikke har kunnet gjøre noe særlig med noen av ungene av alle praktiskte ting. Jeg ville aldri vært det foruten og vi driver fortsatt og innretter oss. Jeg tror ting blir bedre etterhvert og at det er en periode nå hvor alle krever veldig mye, og med tre unger unger 4 år så sier det seg selv at alle må ha hjelp til mye og når en legger til litt trass og egen vilje i tillegg så kan det bli litt mye innimellom. Bare det å komme seg ut av huset er et prosjekt i seg selv. Jeg synes det begynner å gå bedre nå, men den første nyfødtperioden er sånn "unntaktstilstand" uansett synes jeg. Så fort en får litt rutiner så hjelper det veldig. Det å ha en mann som stiller opp 100% for ungene den tiden han har ledig er i alle fall veldig viktig for meg. Eneste er at det blir en arm for lite noen ganger når man har tre barn føler jeg.

[beth]

Vi har jo bare hatt tre barn i en mnd da, så kanskje har ikke utfordringene tatt til enda... Går strålende med tre, er nesten ingen forskjell så langt, eneste er mye stabling inn i bilen, og store mengder skittentøy til enhver tid Størstemann her i huset var 4 år og 9 mnd da minstesøster ble født, og vi syns det er flott å ha dem tett så lenge vi er to foreldre som hver bidrar masse her hjemme

Alle gode ting er tre Lykke til!

Nå er minste 15 mnd, og jeg merker at jeg har en til for å si det sånn
Det gikk utrolig greit mens han var baby.
Nå krever han mer og det er faktisk tre som trenger oppmerksomhet.
Nå bruker jeg stort sett all min tid på barna og "husmorrollen", og slik ønsker jeg det.
Jeg ville aldri hatt tre barn og fulltidsjobb f.eks. (mens de er små)

[Isa]

Opprinnelig postet av Tito

Hun var tre år når hun ble storesøster og vant til å være midtpunktet. Det går bedre nå, men det er fremdeles perioder der hun misliker å ikke alltid være hovedpersonen.

Nå har jeg egentlig ikke peiling menne..

Nå er de jo vant til å være 2, vant til å få mindre oppmerksomhet enn når det bare er 1, så sånnsett burde det jo ikke bli så stor overgang til å bli 3.

[trøtt]

Hvor stor overgangen blir tror jeg kommer mest an på aldersforskjellen mellom ungene og hvordan babyen er. Også formen til mamman vil ha en del å si.

Selv syns jeg overgangen fra en til to var enorm. Jeg hadde ei jente som var ganske selvstendig, lett å ha med å gjøre og omtrent aldri syk. Nr 2 grein 23 timer i døgnet de 6 første mnd og jeg trodde jeg skulle bli gal. Ho var nesten konstant syk frem til ho var 2,5 år og mye dårlig frem til ho var 4,5 år. Ho hadde/har også et temperament som overgår det meste jeg hadde sett før. Til hennes forsvar så hadde ho en mektig god grunn til å være som ho var da, men det visste jeg jo ikke dengang. Nr 3 kom da nr 2 var 3 år og det var ikke like stor overgang. Han var en mellomting mellom nr 1 og 2 og etter hva jeg hadde blitt vant med fra nr 2 så var jo alt bedre.

Nå er nr 3 3 år og det er fortsatt nr 2 som krever mest av meg, men tanken på en nr 4 er ikke fremmed.

[TrailerE]

Overgangen til 2 var stor, men overgangen til 3 syntes jeg var liten.
Nå var de to største 4 og 7 når minsta kom. De har overhode ikke vist søskensjalusi (litt besteforeldre sjalusi men mininalt)
Nå er snuppa bare 10 mnd men det har gått så bra og jeg er tenker på og har lyst på nr 4

[cat78]

nå har ikke jeg født tre da, men vi har samb sønn fra tidligere da....jeg syntes det var stor stor forskjell fra en til to!men når vi har alle tre her syntes jeg d er lettere! storebror på 7 og mellomste på 2 elsker hverandre og leker sammen hele tiden...men minste på et surrer litt rundt om kring...merker ikke noe stor forskjell på dagligdagse plikter som husarbeid når vi har alle tre....Så her blir det nok fire om noen år! ps:nå har vi fetter på 9 mnd her også, så nå er det 3små og 1 stor her OG jeg ville ikke hatt tre tette!!!...

[Cammi82]

Opprinnelig postet av Elisabet

Jeg synes det var liten overgang til to barn, men veldig stor overgang til tre barn. Mye mere slitsomt enn jeg hadde trodd. Dette er sikkert veldig forskjellig fra person til person. Det har sikkert noe med at jeg har vært mye dårlig selv og ikke har kunnet gjøre noe særlig med noen av ungene av alle praktiskte ting. Jeg ville aldri vært det foruten og vi driver fortsatt og innretter oss. Jeg tror ting blir bedre etterhvert og at det er en periode nå hvor alle krever veldig mye, og med tre unger unger 4 år så sier det seg selv at alle må ha hjelp til mye og når en legger til litt trass og egen vilje i tillegg så kan det bli litt mye innimellom. Bare det å komme seg ut av huset er et prosjekt i seg selv. Jeg synes det begynner å gå bedre nå, men den første nyfødtperioden er sånn "unntaktstilstand" uansett synes jeg. Så fort en får litt rutiner så hjelper det veldig. Det å ha en mann som stiller opp 100% for ungene den tiden han har ledig er i alle fall veldig viktig for meg. Eneste er at det blir en arm for lite noen ganger når man har tre barn føler jeg.

Som om jeg skulle sagt det selv

[susse]

Synes overgangen fra 2 til 3 var som forventet egentlig...i den grad en vet hva en går til "alle" advarte hvor hektisk det skulle bli på forhånd...så jeg var forsåvidt innstilt på at det kom til å bli slitsomt. Dermed ble jeg faktisk positivt overrasket over hvor greit det gikk !

Det som var tøft var å få en urolig baby som gråt mye og sov lite de første 6mnd. Men det hadde jo vært tøft uansett om hun hadde vært nr.1 eller nr.3 !
Min mellomste er en usedvanlig grei og rolig gutt, hadde han vært som eldstemann hadde vi nok aldri fått nr.3 heller, det betyr mye. Guttene gikk i barnehage 4 dager i uka da vesla ble født så jeg hadde mulighet til å sove litt på dagen når hun en skjelden gang var rolig.

Søskensjalusi har vi hatt veldig lite av her i huset generelt
Jeg merker såklart at vi har en mer nå enn tidligere, og det er mer slitsomt til tider enn med to.
Tre små med omgangssyke på en gang er ikke mye morsomt. Det er mer klesvask, mer rot, mer krangel osv osv. men mye viktigere er å se hvor utrolig mye glede de har av hverande og hvor mye de beyr for oss hver og en av dem.
Lillesøster som stråler og krabber mot døra når gutta kommer inn, storebrors knusekos når han ser henne, lillestorebror og lillesøster som lager togbane sammen i laaange tider så mor kan kose seg med en bok, eldstemann som tar opp vesla i senga i om morgen for å lese for henne .....nei, jeg har ikke angret et sekund !!!!

Har veldig lyst på en til jeg, men mannen har sakt stopp pga hus og økonomi og jeg ser jo at det vil bli en smule upraktisk med fire dessverre