Er så irritert på mannen min for tiden

[Linuslove]

Han gjør ikke så mye egentlig, blir så irritert over mange små ting. Synes ofte at han ikke tenker, alt i forhold til gutten vår (5 mnd) må jeg fortelle ham: Gjør det, kan du gjøre det...

Når han kommer fra jobben, setter han seg ned for å lese avis, surfer litt på nettet istedenfor å leke med ungen sin. Føler ofte at han ikke kan leke med ungen sin enda, men det er jo så gøy selv om han er forholdsvis liten enda.
Jeg har vært sammen med gutten hele dagen og for det første kunne jeg godt tenkt meg litt avlasting med han da og for det andre har sikkert gutten også kjempelyst å være litt sammen med pappaen sin.

I høst skal jeg være borte en helg og istedenfor å kose seg litt med gutten sin, skal han levere han os besteforeldre. Kun en natt, men allikevel.

Uff, ikke noe bra stemmning for tiden, føler at jeg eksploderer snart.

Er jeg bare vanskelig?? Han er egentlig en kjempebra mann og far. Eller er det fortsatt hormonene??

[Sambamama]

Hei på deg.
Ikke noen hyggelig situasjon det der. Men jeg tror vi alle har opplevd å ha det slik i blandt. Tror ikke alltid fedrene skjønner hvor hyggelig det er for mor å se at far og sønn kan kose seg sammen "alene", at han kaster alt han har i hendene for å være sammen med den lille når han kommer hjem. Og at far også kan avlaste litt siden mor har vært hjemme med barnet hele dagen, og er sliten.
Jeg fikk ofte høre at vi "bare koset oss hjemme", og at han glatt hadde valgt å være hjemme om han bare hadde kunnet ( noe som var praktisk umulig for oss, dessverre ). Tror alle fedre har godt av litt pappaperm alene med den lille, gjerne etter bare noen få mnd, slik at de kan se hvor mye jobb det egentlig er, og for å bli kjent med barnet og rutinene.
Selvfølgelig er det koselig også, men man blir sliten av å være så bundet til noe som vi blir i denne hjemme-perioden.
Dette går seg nok til skal du se. Ta deg en tur ut på shopping eller trening på ettermiddagen og la far være alene med gutten -bare et par timer hjelper masse, og de to blir bedre kjent på egne premisser

Lykke til!

[Fru.Lillepål]

Jeg kjenner det så veldig godt igjen Med storesøster måtte jeg fortelle han alt han burde gjøre, og stundom prakke jenta på pappan. Det er kjempe frustrerende. Etterhvert som hun ble litt eldre, og i større grad kunne uttrykke seg ble det mye bedre av seg selv. Når hun var så liten var pappan ganske usikker, og han visste rett og slett ikke hva han kunne finne på med henne. Tror det er ganske vanlig. Har hørt mange fedre som føler at de ikke får helt dreisen på barna før de nærmer seg året. Nå er han helt super med henne, og de har det kjempe fint sammen.
Tror det vil gå seg til, men ja...jeg skjønner at du blur skuffa og irritert.

[shg]

Vet hvordan du har det.
Vår Lillemannher nå 7,5 mnd, og endelig ser jeg bedring. Pappen har hatt vanskelig for å prate med sønnen sin, og vanskelig for å kose seg sammen med han. Vi pratet om dette for en stund siden. Han sier han syns det var vanskelig å forholde seg til en liten unge som ikke ga så mye respons tilbake. Han hadde forventet at det skulle være kjempestort å bli far fra dag en, men så ble det ikke som han hadde trodd. Han har slitt følelsesmessig, for han vil så gjerne få det til.
Jeg har vært frustrert, sint og lei. Nå har Lillemann begynt å le høyt når pappa tøyser med han, de koser seg i badekaret sammen og Lillemann vise rtydelig at han kjenner igjen pappa når han kommer hjem fra jobb. Detter merker også mannen min, og jeg ser at han koser sg mer og mer sammen med ungen sin.
Mye av det han har sagt har jeg vært uenig i. Men det er fordi det er jeg som har vært sammen med LIllemann 24/7. Pappaen er litt unskyldt. Syns litt synd i han til tider.
Ble litt rotete dette, men jeg håper det kan trøste litt. Tror det er mange fedre som sliter med å få kontakt med barna i starten, og mange mødre som er fortvilte over fedrene. Det vil gå seg til. For hver uke som går blir pappa mer vant til å være pappa. I mellomtiden får vi holde ut. Prøv å passe på så pappa får leke med ungen når humøret til begge er på topp. Gi dem muligheten til å ha gode stunder sammen. Igjen.. det vil nok bare bli bedre og bedre.

Tror på ingen måte at din situasjon er unik Det er nok ganske vanlig det første halvåret. Mannen blir satt litt på sidelinjen. Vi som er mødre får amme og vi er hjemme med barna hele dagen + nattmat er det også vi som gir.

Mannen min har alltid vært utrolig flink med jentene, men jeg merket at han kviknet skikkelig til når jentene begynte med fast føde + når reaksjonene på ham kom (som smil, latter osv osv).

Oss mødre må også være litt flinke til å overlate de små nurkene hos pappa i ny og ne slik at de får litt alene tid. Ta en tur ut i en butikk på egenhånd - trenger ikke være en hel dag, men kanskje en time eller to

Lykke til da.