Når det er mine,dine og våre barn...

i et forhold, hvordan fordeler dere utgiftene?


Betaler du alt for dine egne, og dere bytter på når det gjelder deres felles barn?

Hvordan fordeler dere matutgifter,og div boutgifter? Tjener dere likt?

Jeg tenker litt mye om dagen, men dette plager meg egentlig litt...

Jeg betaler alt som har med mine egne barn å gjøre, i tillegg står jeg for størsteparten av maten(handler inn og tilbereder), men jeg deler også husleie og alle andre utgifter med sambo. Vi deler alt i to...

MEN han tjener vel nesten dobbelt så mye som jeg... Jeg har vel ca 16 000 utbetalt, han nærmere 30 000. Jeg syns egentlig dette er litt urettferdig på en måte... Ihvertfall nå som vi er samboere og snart har felles barn(termin i mars).

Jeg forventer ikke at han skal fø oss, men jeg kunne ønske han bare sa en dag at "er det noe barna trenger?"...
Jeg får seff penger hvis jeg trenger, men da gir han meg penger med en undertone... Jeg står alltid igjen med en dårlig følelse over at jeg er teit som ikke klarer meg selv.

Jeg hadde faktisk klart meg selv, uten han.. det gjorde jeg jo før jeg traff han, jeg aner egemtlig ikke hva det er som har "gått galt" nå etter at vi flytta sammen..

SÅÅÅ derfor lurer jeg på hvordan dere gjør det..

[*Linda*]

Jeg har ett barn fra før, og så har vi ett barn felles.

Fra dag 1 som vi flyttet sammen har vi hatt felles økonomi. Han tjener ca 30000 og jeg 10000 i mnd. Har aldri hatt noe som helst problemer om hvem som kjøper hva.
Han kjøper ting til Malin som hun trenger, og han gir dem alltid likt.

Håper det løser seg for dere

[Eli73]

Vi har ett barn fra før av begge to.
De er 16 og 12 år.
Også har vi to barn sammen som er 7 og 2 år.
Vi deler på alt, og vi kjøper det de trenger alt etter som.
Blir stort sett jeg som kjøper til barna da, men det er fordi jeg vet mer hva de trenger.
Har ikke jeg penger når jeg skal handle noe, får jeg bare kortet hans eller vi reiser og handler sammen.
Har hatt det sånn fra dag en.
Min mann tjener dobbelt så mye som meg og da blir det han som betaler det meste også.
Men, det har aldri vært noe problem.

Håper det ordner seg for dere.

*Klem*

[benja2]

Vi deler på det siden vi har felles økonomi. Den som har pengene betaler.

[bella76]

Vi har hver vår konto, men alle pengene er jo begge sine.

Han kan godt betale vinterklær til mine jenter dersom de trenger det og han er den som har penger akkurat da.
Husholdningen er felles, så der går alt under en pott.

Han har ei datter fra før. Bidraget betaler han selv.
De få gangene hun er her og skal ha noe, får hun penger av den som har.

Jeg har to fra før, han ei fra før, og så har vi to sammen.

Det ville føltes veldig sårt om ikke mannen min tok del i mine jenter også.
Han BOR jo sammen med dem...
For litt siden fikk de pc`er, vi spleiset med pappa`n. Den som betalte de var mannen min.
Nå skal det sies at han også tjener mest.

Hvis man har valgt å leve med en person som har barn fra tidligere forhold har man jo også valgt å leve med barna. Barna blir, i mine øyne, en helt selvfølgelig del av familien. Og da selvsagt på lik linje med barna som er felles.

Det er klart, at hvis barnet som ikke er felles har en far/ mor som kan bidra med vinterdress eller ski (eller hva som er behovet) så er jo det veldig riktig at denne gjør det. Men i hverdagen tenker jeg at barna som er fra tidligere forhold skal likestilles med felles barn- og trenger dette barnet en femtilapp til bussen eller nye sko så burde begge de voksne i husholdningen føle seg like forpliktet til å bidra.

Har man delt økonomi bør man kanskje tenke hva dette gjør med barnet... Barnet vil jo tidlig legge merke til at mammas samboer gjerne betaler for sitt biologiske barn, men aldri for meg. Hva med å dele utgifter etter inntekt? Og ikke minst å avtale felles ansvar for alle barna...? Jeg skjønner godt at du funderer over dette og at det plager deg.

Lykke til

[*Tove*]

Jeg sitter i motsatt tilfelle. Mannen min har en sønn på 12. Det er mannen min som betaler alle store ting til ham, og det må han jo nesten siden jeg nesten ikke har hatt inntekt de siste årene, og nå er det han som forsørger oss totalt.. Men før da vi begge var i jobb og tjente veldig godt begge to var det ingen av oss som tenkte på det, jeg kjøpte ting til ham/sønnen altså hele tiden, spesielt klær.
Men hvordan er det med faren til barna dine, betaler han noe?? For hvis han gjør det skjønner jeg jo den nye mannen din litt. MEN hvis dere deler alle utgifter i to, og du likevel betaler mesteparten av maten..og tjener minst, det høres ikke riktig ut!
Et forslag kan jo være at du setter opp et budsjett med alle faste utgifter, lager et mat/ husholdningsbudsjettbudjett der du tar litt godt i og et budsjett til store utgifter til alle tre barna, og dere betaler inn i forhold til inntekten., Og det dere sitter igjen med er da deres penger som dere kan bruke til hva dere vil. Sånn gjorde jeg og det det året jeg var student..passa oss bra. Klarte jeg å spare inn litt på maten ( med andre ord ikke sløste, kjøpte inn unødvendig o.l ukes handling er et tips her ) kunne jeg godt gå å kjøpe meg en ny bukse uten å få dårlig samvittighet

[annka]

Nå er vi gift, men har det likt som da vi var samboende..jeg har 2 barn fra før..så har vi 3 barn felles..Vi har hatt felles økonomi hel tida, dvs jeg styrer med regninger, utgifter, innkjøp osv, og bruker begge kontoene som det skulle vært mine..Trengte guttene mine noe, kjøpte jeg det selv om min konto var tom...Fungerer veldig greit slik, jeg er hjemme..derfor er det lettest for meg og ordne regninger, dessuten er det kun jeg som ser hva ungene trenger..
Mannen min ville ha meg, da syns jeg at han må ta med ungene mine også...Skjønner godt hvordan du føler det, du må jo bestandig være blakk, mens mannen din alltid har penger..det er jo ikke rett...
Min ex, faren til mine første barn, har betalt sin del av det guttene trenge, resten har vi betalt...enkelt og greit...
Håper dere finner en ordning som fungerer..