Å ønske et kjønn fremfor et annet

[rigets_smølf]

Jeg prøver å formidle meg på en måte som ikke virker dømmende. Det er tross alt menneskers følelser og ønsker det er snakk om. Jeg ønsker likevel noen svar på noe jeg IKKE forstår i det hele tatt; Hvordan man kan ønske seg et kjønn fremfor et annet?

Når jeg tenker tanken, får jeg nemlig en skikkelig uggen følelse. Og siden det er så mange ønsker ute og går, lurer jeg fælt.

Jeg vet det har vært hundre lignende tråder ute før, men jeg har aldri fått svaret på det jeg lurer på. Jeg lurer og ikke dømmer. Ok?

[Antiga]

Vel, da jeg ble gravid med nr 2 ønsket jeg meg en jente. Av den enkle grunn at jeg hadde en gutt fra før. At jeg skulle kle henne i rosa og dille med henne var ikke i tankene mine. Var rett og slett bare det at det var kjekt å få ett av hvert kjønn. Hadde jeg hatt jente fra før, hadde jeg ønsket meg gutt.

Er lov å ønske seg et spesifikt kjønn. Heldigvis blir man jo glad i det barnet som kommer alikevel,- kjønns-uavhengig.

[Regnbuestjernen]

Jeg har aldri lagt skjul på at jeg ønsket meg gutt nå sist.
Vi hadde to gutter fra før, og jeg ville gjerne ha en gutt til.
Grunnen til det er at jeg syns jenter er så fæle med hverandre. Jeg har jobbet i barnehage, og jobber på ungdomsskole nå. Allerede i barnehagen lager de klikker og fryser hverandre ut. På ungd.skolen er det helt ille. Og bare tanken på å ha ei lita jente som kanskje må gjennomgå noe slikt, får det til å vrenge seg i magen min.

Men nå skal det sies at selv om jeg "ønsket" meg en gutt, så er jeg overlykkelig nå, over at det ble ei jente.
Det var koseligere enn jeg trodde, å kle opp i rosa kjoler.

[Zemoc]

Vi har to jenter, og jeg ønsker meg en jente om vi får en til. Men det er av praktiske årsaker, vi har jo så mye råååsa og jentete, både mtp klær, vogn og alt annet baby/barneutstyr. I tillegg så ER jeg jo jentemamma, det er liksom det trygge og det jeg kan..

Når det er sagt, så blir jeg like glad om det kommer en gutt - æresord

[blondie06]

Da jeg skulle på ul med Annika var min første bekymmring om h*n var frisk.Da jeg fikk bekreftet at alt var vel og at det i tilleg var jente ble jeg bare overlykkelig.Grunnen er at jeg alltid innerst inne har ønsket meg en jente.De er somregel mer knyttet til kanskje spesielt moren og jeg innbiller meg at det er lettere å få ett nært/åpent og mer vennine forhold til en datter i forhold til en sønn.Sønnene blir gjerne "røvet" bort av en kone
Når det er sagt har jeg veeldig lyst på en gutt dersom jeg en gang blir gravid igjenSå min konklusjon blir ja takk begge deler

[Niobe]

Vi hadde ingen preferanser på kjønn før vi fikk Mathias. Vi ønsket heller ikke å vite kjønn på UL, noe vi fikk inntrykk av var veldig spesielt. Jeg har vanskelig for å forstå dem med sterk preferanse for det ene eller det andre, vi drømmer og ber om muligheten for et barn til. Uansett kjønn...

[buzziebie]

Jeg tenkte at jeg ville ha jente som første barn fordi det skremte meg litt å skulle være mamma til en gutt - hva vet nå vel jeg om hva små gutter liker? Men vet du hva? Det har gått så bra og jeg trives veldig godt som guttemamma. Jeg håper jo at jeg en dag kan si at jeg ikke har et enebarn lengre og at småtten kan oppleve en søster eller bror, men sånn er det...

[MissPhun]

Det er ikke til å legge under en stol at jeg kunne tenkt meg en av hver.
Men det er fordi jeg ønsker å få oppleve å være mor for begge kjønn. Tror nok det er ganske så forskjellig jo eldre de blir.
Men jeg blir ikke mindre glad for en gutt til. Jeg trives som guttemamma og vet jeg ville blitt like glad for en gutt til som ei jente.

[Nicy]

Jeg må si jeg også blir litt forundret over det. Da jeg gikk gravid med minsten fikk jeg så ofte høre "håper det blir en jente da", men for meg hadde ikke det noe å si.
Hele tre andre jeg kjente som gikk gravid samtidig med meg ønsket seg jenter. To av dem var førstegangsfødende og en hadde en gutt fra før. Samtlige tre drømte virkelig om jentene sine, hvordan de skulle kle dem opp etc. Jeg fikk følelsen av at de alle var overbeviste om at de skulle få jenter. Vel, alle tre fikk gutter og samtlige tre ble skuffet da de fikk vite det. En ble virkelig lei seg. Hun hadde jo drømt om den lille jenta hun skulle få. Det skulle ikke bli en gutt. For meg er det virkelig helt uforståelig.. Hvordan kan man overbevise seg selv så totalt om en bestemt ting på noe som er 50-50 % sjanse? Hvorfor overbeviser man seg selv slik? Merkelig..

[Muffe]

Her håpet spesielt jeg på en gutt.. sambo har aldri hatt en far tilstede i livet sitt.. så jeg må innrømme at jeg ønsket oss en liten sønn, litt på det emosjonelle planet. At sambo skulle oppleve og føle en sterk kjærlighet til sønnen sin, noe han aldri selv fikk. Men dette var noe som satt i mitt hode.

Men skuffa hvis det hadde blitt jente? ALDRI Han hadde jo ikke blitt mindre glad i en datter!

Hvis man er så desperat etter et bestemt kjønn får man heller adoptere da. Men det ville jo vært på et ganske snevert grunnlag synes jeg.

Men det er klart.. har man 4 gutter fra før så skjønner jeg man håper på en jente..men det er forskjell på håpe/ønske og nærmest forvente!