Her er vi enige om at to barn er perfekt. En på hver arm, eller en hos mor og en hos far
Plass i bil, plass i heim, tid og ork til å følge dem opp. Dette har vi alltid vært, og er fremdeles, enige om.
Men, så hører og leser jeg så ofte at folk snakker om at de hadde en tanke om hvor mange barn de ønsket seg, men at dette endret seg etter hvert. Hva er det som får en til å snu? Virker på meg som at det er mødrene ofte som bare vil ha "en til".... blir liksom ikke nok med det antallet man har sett for seg.
Er det riktig at det ofte er slik som dette? Hvorfor er det sånn????
(litt "angst" for at jeg selv skal havne der....
)
f.01 
f.02 
72 & 96 - 98 - 04
Det vil si at han ikke så mye ikke ville ha tre, som at han mente at vi ikke hadde plass eller økonomi til det. Jeg satte opp et lite budsjett for å bevise det motsatte og dro avtalen i land 
Lovde meg selv etter fødselen med henne at nok var no, men så kom jo nr to og nr tre. I fjor fikk jeg attpåklatten og nå går jeg på det siste med nr 5!!
Hybridmodus
