Hvordan forstå mamma???

[geysirland]

Jeg kjenner jeg sliter litt med å forstå min egen mor. I de siste 3 dagene har hun vært notorisk sur.

Og det går utover pappa, søster og bror.

I hadde jeg planlagt å ta med 2 åringen og 11 mnd'ersen og søstra mi til byen bare for å komme ut. Da vi skal dra så sier pappa'n min at han kan godt passe minsten han slik at det ikke blir så mye pes. Klart jeg sier ja takk til det. Men min mamma likte de særdeles dårlig. Hun liker ikke at ungen griser litt på golvet når han spiser kjeks. Hun vil helst ikke passe unger. Hun virker egentlig minimalt interessert i barnebarna sine. Men problemet er at jeg bor så nært at 2 åringen løper dit mye hver dag og pappan min syns det er bare morsomt at de kommer, men mamma derimot er mer irritert. Selv om 2 åringen forguder henne og søker kontakt til henne hele tiden så ser jeg at mamma'n min ikke liker det særlig godt. Og det gjør vondt for meg å se ovenfor 2 åringen.

Jeg har sånn problemer med å skjønne at hun ikke syns noe særlig om barnebarna sine???

Og hele tiden får jeg høre at jeg har det greit som bare kan kaste ungene inn til dem når jeg skal noe. Dvs jeg har spurt dem minimalt om barnepass fordi jeg vet hvordan mamma er. Men noen ganger er jeg bare nødt for å klare å holde hodet over vannet og få hvilt litt.

Jeg sliter økonomisk også og pappan min har hjulpet meg littegrann, men jeg har klart det meste sjøl og det liker også mamma særdeles lite. Hun er ofte sjalu på meg fordi pappan min vil hjelpe meg.

Jeg var på busstur med mamma den helga jeg fikk fri fordi pappan min og søstra mi tilbød seg å passe ungene en helg. Og da var mamma den greieste i verden og vi hadde det rimelig greit. Men hun er svært dårlig til å ta vare på seg selv syns jeg. Da mener jeg... hvordan bruke minibank, stedssans er lik null.... blir diltene etter meg hele tiden fordi hun ikke skjønner hvordan hun skal fikse ting sjøl når hun kommer på ett fremmed sted. Tør ikke kjøre bil i den lille byen vi har..sånne ting.

Greit nok jeg tar vare på henne jeg ..ikke noe problem det jeg har vært ut en vinterdag før. Men må da være ille å vite så lite om det som er rundt deg lissom.

Hele oppveksten har hun kalt meg og søstra mi feit...fordi hun sjøl røkte og var syltynn.. det har jo resultert i at jeg hele livet har følt meg feit. Selv når jeg ser bilder av meg nå for 20 år siden så var jeg ikke feit. Men jeg følte det akkurat som nå..feit og stygg. Hele livet stort sett prøvd å skjule min kropp fordi jeg syns jeg har vært for feit. Nå er jeg endelig feit da med over 100 kg... For 20 år siden var jeg kanskje 75 eller 80 kg.

Søstra mi gikk det enda værre med hun fikk anorexia pga av også hun fikk høre hele tiden at hun var feit.

Mamma har tendenser til alkoholisme...det er noe jeg vokste opp med ...nå når hun jobber går det greit. Men fortsatt må hun ta seg en pinne en sjelden gang og da er det om å gjøre å gjemme det slik at hun tror at vi ikke ser eller skjønner noe. Det blir full fart med klesvasking og sånne ting fordi hun gjemmer det i kleskorga... eller baking av brød som pappa sier og da blir de stort sett brente. Pappa er avholds. Han vil ikke dra til syden mer med henne fordi hun bare drikker.

Hva er så morsomt med å drikke og bake brød f.eks???
Hva er så morsomt med å drikke å vaske klær??? Jeg skjønner ikke noe av det der.

Hva tenker hun med egentlig? Hvorfor holder hun på sånn???

Jeg skulle ønske jeg skjønte tankegangen hennes...

Søstra mi har også slitt med alkoholisme siden hun var 18... det var mamma og pappa'n til mamma'n min som introduserte henne til det. Når lille broren min vokste opp. Da var jeg kanskje 20 og han 2 år eller noe sånt. Da hadde ikke mamma jobb og var hjemme og det endte mang en gang at pappa kom hjem fra jobb og fant broren min full av drit og piss i senga si fordi hun bare hadde dratt til bestefaren min for å drikke... Pappa søkte heldigvis hjelp den gange og da var det at kommunen måtte ordne jobb til henne.

Hvorfor gjorde hun det??? Tenkte hun aldri på ungen sin i senga???

Skjønner ikke sånn tankegang jeg.. skulle ønske jeg gjorde det.

Jeg stoler ikke og kommer aldri til å stole på mamma. Aldri kommer vi til å bli bestiser heller..jeg bare holder maska når hun er nærheten, men gud jeg har mang en gang lyst tli å skrike noen saftige gloser til henne når hun begynner på med gnålet sitt som f.eks at jeg kom til å havne på psykriatisk fordi jeg har to små barn og sliter meg stort sett ut på det. Hun fikk jo halveis rett for jeg har slitt noe jævlig mentalt for å holde motet oppe.

Nei nå ble det mye her... er så irritert på henne og måtte få ut litt fustrasjon. Alt for husfreden!!

[Kreps-77]

Det siste du skrev tror jeg kan ha mye å si for hvordan moren din er. Dersom hun til tider drikker mye, så vil det maturligvis påvirke hennes måte å være på.

Kanskje hun likke liker at 2åringen kommer fordi hun drikker, og hun nødig vil at ungene dine skal legge merke til at mormor er annerledes enn hun bruker å være?

Jeg tror ikke moren din synes det er så morsomt å drikke og vaske klær, eller å drikke og bake brød. Det er det hun gjør, som en følge av sine drikkevaner.
Ikke tror jeg at hun ikke brydde seg om ungene hun hadde hjemme i senga heller, men alkoholen hadde vel taket på henne og hun klarte kanskje ikke å vri seg ut av grepet?


Leit at du har et slikt forold til moren din.
Har dere snakket noen om det du skriver her?

[Niobe]

Jeg tror ikke hun synes drikkingen er morsom. De fleste som har en last trives ganske dårlig med den. Om hun drikker for mye, så vil det jo helt klart påvirke humøret hennes.

Og så kan det jo tenkes at hun er sliten? Det har jeg hørt påvirker humøret. ;o)

Det er ikke alltid man kan søke å forstå alt. Noe må man enten velge å akseptere, eller la være. Jeg tipper det skal litt til for at din mor plutselig endrer adferd.

[geysirland]

Takk for svar. Nei hun drikker ikke ofte... hun får ikke til det nå fordi hun er i jobb og må kjøre 30 km hver vei det er det som holder henne unna. Kanskje 1 gang i mnd..og da er det enten ved klesvask eller brødbaking. Men som pappa sier den dagen hun er pensjonist og ikke har noe å gjøre..så er det nok full fart igjen. Det er bare det at jobben hun har setter begrensingene ..og bra er det.

Men fortsatt har alkoholen taket på henne selv om hun sjelden drikker nå for tiden heldigvis, men jeg vet at hadde hun fått sjansen så hadde hun kasta seg på ei fyllekule tvert. Det er den tankegangen jeg ikke skjønner når man stort sett klarer seg uten og vet at det er feil... og enda går rundt å ønsker at hun kunne flytte for seg selv slik at hun kunne drikke når hun ville...det er den tankegangen jeg ikke skjønner når hun nå har jobb og alt greit. Nå har hun sett hvordan det har gått med søstra mi...hun har forbannet min søster og drikkinga hennes opp og ned i mente..og enda så vil hun fortsette å drikke hvis hun hadde sjansen...

Hun tåler ikke alkohol..hun blir helt forandret med en gang..da er hun plutselig verdensmester og skal blande seg borti alt... og etter noen timer med drikking så blir det stikk motsatt da er det kjefting og grining ovenfor pappa og andre som måtte befinne seg i nærheten... Og så er det tilslutt ut å gå en noen ustødig gange kl 12 på kvelden... og snakke med seg selv...

Nei alkoholen er ikke noe problem nå for tiden i det dagligdagse vi har vel lært oss at tar hun seg en sjelden gang en pinne så er det best å skygge banen.. )

Det er lissom hennes holdning ovenfor barnebarn er hva jeg ikke liker. Når hun er på jobb så skjønner jeg ikke hvorfor det er noe problem at jeg og ungene er der litt for å prate..jeg har litt behov for å prate med voksne folk jeg og..og ikke bare 2 åringen... det blir litt ensomt i lengden. Og jeg syns da mora mi kunne unne meg så pass jeg har aldri spurt henne om penger. Så det er ikke det.

[Ninapia]

Opprinnelig postet av geysirland

Det er lissom hennes holdning ovenfor barnebarn er hva jeg ikke liker. Når hun er på jobb så skjønner jeg ikke hvorfor det er noe problem at jeg og ungene er der litt for å prate..jeg har litt behov for å prate med voksne folk jeg og..og ikke bare 2 åringen... det blir litt ensomt i lengden. Og jeg syns da mora mi kunne unne meg så pass jeg har aldri spurt henne om penger. Så det er ikke det.

Når hun er på jobb bør dere virkelig holde dere unna. Da skal hun jobbe, ikke stå å prate.

[Cathrine*]

Opprinnelig postet av Ninapia

Når hun er på jobb bør dere virkelig holde dere unna. Da skal hun jobbe, ikke stå å prate.

Så vidt jeg forstod var de ikke å besøkte moren på jobb for å prate, men besøker faren for å prate når moren er på jobb. Men mulig jeg misforstod

[husnisse]

jeg har en følelse av at din mor er sjalu på barna dine for hun vil at du skal ta deg av henne, og ikke av dem... Alkohol og røyk er jo noe hun kanskje bruker fordi hun sliter med noe. Kanskje har hun dårlig selvbilde, føler at ingen liker henne, har hatt problemer med egen mor, osv... ?

[Banan]

Har du prøvd å spørre henne?

[FlyAway]

Opprinnelig postet av Banan

Har du prøvd å spørre henne?

Det tenker jeg også. Har du prøvd å snakke med henne? Bare du og henne, uten noen andre til stede?

Jeg vet hvordan det kan være når man kanskje ikke er så flinke til å snakke om følelser. Kanskje moren din også har mye på hjertet? Kanskje hun stenger ute dine problemer med å sette sine egne først, og blir lei seg for at hun ikke får oppmerksomhet lenger? Nå vet jeg ingenting om forholdet mellom dine foreldre, men det kan virke som om kommunikasjonen der også er noe manglende, og det forplanter seg ofte videre i familien.

Jeg ville snakket med henne, men ikke nevnt alkoholen. Kanskje du får mer forståelse for hva hun synes er vanskelig, kanskje hun får forståelse for hva du synes er vanskelig?

[Mama Maria]

Geysirland: Din historie er så trist, og minner meg på hvor heldig jeg er! Derfor måtte jeg bare svare...
Jeg er enig med Flyaway, du bør ta en samtale med din mor. Aleine.

Du bør jo forberede deg litt; skriv en huskelapp med stikkord for hvilke tema du har tenkt å diskutere - det kan jo være at samtalen drar litt ut så det kan være greit å ha noe å holde seg til så en ikke ender helt på jordet!
Hold deg saklig og fortell henne hvordan du føler det, at du skulle ønske dere hadde et bedre forhold og kanskje spørre om det er noe du kan gjøre for å bedre forholdet deres.
Ikke bus ut med alle hennes feil eller angrip henne med bebreidelser, det kan være hun er full av selvbebreidelser allerede og ikke trenger påfyll av det.
Nevn ikke alkoholen om hun ikke bringer det på bane selv, i saklige former. Om hun begynner å skjelle så prøv å forholde deg rolig og si " jeg er ikke her for å diskutere ditt xx-problem, men å prøve å forbere forholdet vårt".

Jeg kan forstå at du vegrer deg for den samtalen, den blir nok opprivende, men sannsynligheten for at det blir en oppklarende samtale er stor. Om det bare blir opprivende og vanskelig så har du i allefall gjort et forsøk på å forbedre forholdet. Det høres ikke ut som du har noe å tape - forholdet er jo anstrengt.

Lykke til!