Lillemor har flere ganger kommet hjem med kloremerker i ansiktet, og i dag kom hun hjem med et stort stygt tydelig bitemerke på kinnet, nesten i øye. Barnehagetantene prøver å le det litt bort, og unskylder angriperer med at "hun er jo så liten at hun forstår ikke". (På samme alder som lillemor)
Jeg prøver å være en diplomatisk mor, med full forståelse at mitt avkom helt sikkert ikke er en engleunge hele tiden, men nå begynner jeg å bli en smule irritert.
For meg er det ikke greit at unger, selv om de er små, klorer, biter eller slår. Ja, lillemor har hatt perioder med slåing, men ikke kloring og biting, og hun er fullstendig klar over at det blir konsekvenser av å slå, selv om hun er liten. Jeg spør om også om lillemor tar igjen når det skjer, og det gjør hun ikke.
Er det jeg som er en lite tolerant hønemor, eller skal man kunne be om at slikt ikke skal skje hele tiden i en barnehage?
vi har jo ikke så mye barnehageerfaring ennå.
Mulig at det er jeg som overreagerer, men jeg kjenner at smilet bli stivere og stivere for hver episode...
__________________
12.02.07!  Med Maibarn i magen!
|
Linjærmodus
