Da flytter jeg over hit! fødselsrapport
|
|
Ja, nå kommer vi også over hit. Kristin Sofie rakk akkurat å ha bursdag i februar- født 23:55!
Vi har vært hjemme i tre dager nå. Det er kjempekoselig å ha et nytt familiemedlem. Lillegutt synes det er stas. Her kommer fødselsrapporten:
Det hele startet tirsdag kveld. Lillegutt hadde lagt seg og jeg satt og sydde litt småting på symaskinen. Kl 21 merket jeg at jeg hadde litt tak imagen. De gjorde litt vondt, men jeg klarte fint å fortsette å sy. Jeg sydde meg ferdig og pakket sammen. Da var klokken 22. Jeg skjønte at dette var rier og begynte å ta tiden. De varte i ca 40-50 sek og kom med 4-7 i mellom. Jeg ringte ABC og vi ble enige om å avvente litt. Jeg hadde fortsatt helt smertefrie hvilepauser mellom riene. Jeg hadde ikke lyst å dra inn til sykehuset og tilkalle foreldrene mine unødvendig. Men kl 23 synes jeg riene var såpass vonde at jeg ringte ABC igjen og sa at vi kom for en sjekk. Ringte foreldrene mine og. De satte seg i bilen med en gang (25 min kjørevei) Da jeg la på fikk jeg plutselig tre rier i strekk. Sambo kledde på seg og gikk ut og gjorde klar bilen. Jeg begynte å bli redd for at vi ikke skulle rekke det. Halv tolv sto jeg på trappa, kjente at det kom en rie og gikk inn. Kjente voldsomt pressetrang. Det var umulig å stå imot. Vannet gikk. Jeg gikk ut og hylte på sambo. Så akkurat bilen til foreldrene mine svinge inn. Inn i bilen og ut på veien. Nå hadde jeg pressrier. Jeg ringte ABC med en gang og fortalte at jeg at vannet var gått og at jeg hadde trykketrang. Hun foreslo at vi kjørte til siden. ”Jeg skal ikke føde i denne bilen” var mitt korte svar til det. Jeg holdt kontakt med ABC på telefon. Jordmor hjalp meg til å puste meg gjennom riene slik at jeg ikke presset. Det føltes som bortimot en umulig oppgave. Jeg ble også kommandert til å dra ned buksene. Da kjente jeg hodet 3-4 cm inn i skjeden. Kl 23:45 ankom vi sykehuset. To jordmødre sto nede med alt utstyr klart. En securitasvakt holdt heisen for oss og vi kom oss raskt opp og inn på fødestuen. Klærne mine ble revet av og jeg kom meg oppi badekaret. Nå fikk jeg lov å presse litt på en rie. Neste rie pustet jeg meg igjen gjennom og så fikk jeg presse igjen. Et press – så kjente jeg hodet, et press til og frøkna stupte inn i vannet. Jeg fikk henne opp på brystet og kjente at dette var nesten for godt til å være sant. Samboer løp ut i bilen og hentet kamera så jordmor fikk tatt bilde da han klippet navlestrengen.
Fødselen ble etterpå beskrevet som en styrtfødsel og det gikk litt fortere enn jeg satte pris på. Jeg revnet litt og måtte sy et par sting.
Kristin Sofie var 4120g, 52 cm lang og 35cm rundt hodet.
|
Så fint att du hann till sjukhuset, inte så skoj att behöva föda i bilen kan jag tänka... 
Linjærmodus
