Vi har gått en uke nå (begynte på tirsdag), og det er ikke bare moro nei... Det har egentlig gått greit så lenge hun ikke husker på at jeg ikke er der. Men det har vært en del grining denne uka, og det er ikke bare bare å gå ut av døra når jeg hører at hun gråter der inne fra. Så mamma må nok bare innrø
mme at hun har felt noen tårer hun også...
Samtidig prøver jeg å overbevise meg selv om at det er sånn det må være, hvis jeg venner henne til at jeg er der, eller at jeg kommer bare hun gråter lenge nok, så blir det jo helt feil det også. Og ikke gjør det at hun griner mindre heller.
Huff huff, føler meg som mamma'n fra helvete. Håper det går seg til etterhvert....
Må bare si at hun koser seg der også, og leker masse og har god kontakt med de andre barna. Og det er en flott barnehage med greie lokaler og hyggelig personale. Når jeg kommer for å hente henne gråter hun ikke, og er stort sett opptatt med å spise eller å leke. Og så utrolig deilig det er når hun legger armene rundt halsen min og gir meg en god klem når jeg tar henne opp!
Jepp, dette ble litt klaging fra meg. Håper at alle febbiser og febbismammaer får en fin barnehage-/dagmammastart!