Hvordan har dere det egentlig?

[seraphim]

Det er vel ikke så mange her inne enda, men jeg prøver meg på en liten diskusjon likevel. Det jeg lurer på er altså hvordan dere har det nå om dagene? Jeg er førstegangs-mamma og vet ikke helt hva jeg kan forvente av barselstida. Jeg syns det går bra, men jeg er jo veldig sliten til tider. Jenta blir ei uke morgen og tida har gått så fryktelig fort!

Vi sliter litt med amminga og måtte ha et intensivt døgn med mating hver 2. time tirsdag-onsdag for å få hun til å begynne å legge på seg. Det gikk veldig bra (måtte mate med slange og mme) og jeg begynte å produsere mye mer melk (intensiv pumping *au*). Så nå har jeg endelig nok til matinga Som sagt er amming fremdeles slitsomt. Hun vil ikke gape høyt nok og jeg blir så frustrert når jeg ser at hun vil, men ikke får det til. Vi fikk til amminga sist mating og nå har hun snart sovet i 4 timer. jeg synes det er så rart, for jeg hadde liksom forventa at jeg ikke skulle få fred til å gjøre noen ting. Men nå har jeg hatt 4 timer til å surfe på nett og se tv. Dumt spørsmål: er dette normalt da???

[Manilla]

Forstår godt bekymringene dine i forhold til mating. Er nok rolig på den fronten den gangen her, men tenkte mye på det sist. Får han nok melk og ofte nok? Iom at melkemengden din har gått opp og jenta har lagt på seg betyr det jo at hun får i seg næring. I den første måneden er jo det meste de gjør å spise og sove (og bæsjing til stadighet), og en må bare la dem gjøre det. Om de sover 2 timer eller 4-5 timer, så er nok det normalt for hver enkelt baby. De regulerer gjerne matmengden selv og har behov for den søvnen de tar. Håper amminga går seg til snart nå, og at du ser at hun legger på seg av det.

Tilbake til det egentlige spørsmålet så har jeg det egentlig ganske bra. Blir litt fortvila noen netter når søvnen har tatt meg for lenge siden, men litjen ser ikke ut til å trives så godt i senga og mørket. Har han liggende ved hodeputa mi for bekkenet mitt tåler rett og slett ikke turer opp av senga 10 ganger på et kvarter, og det hjelper litt. Men regner med nettene går seg til etterhvert som vi blir mer kjent med hans behov. Men dagene er så fine. En har endel rutiner inne allerede når en har en fra før, så endringene fra før er ikke store. Har bare enda en å kose med! Også er det så godt å være ferdig med graviditeten! Oser av optimisme her, og det er godt å endelig kjenne på det!

[Lille Mie]

Jeg er også førstegangsmamma! Det går veldig greit synes jeg. Vi hadde også litt problemer med ammingen i starten. Hadde utrolig såre og blødende brystvorter! Vi fikk hjelp på barsel poliklinikk så nå går alt bra. Sårene har grodd og hun har lært å suge riktig.

Det varierer hvor lenge det er mellom hver gang hun spiser. Noen ganger sover hun 4 timer i ett strekk, og andre ganger bare 1,5 timer. Hun sover desverre bedre om dagen enn om natta, men det forandrer seg forhåpentligvis etterhvert. Hun sover godt når det er lyst og mye lyder rundt henne. Stille og mørkt er tydeligvis litt skummelt...

Mannen har hatt permisjon i disse to ukene siden hun ble født. Det har vært utrolig deilig! Da har vi vært hjemme og blitt kjent med hverandre og kost oss alle tre. Det blir en fin tid framover!

[Ruby]

Det går forsåvidt fint. Mens vi planla å få et barn til så var det faktisk barseltiden jeg gruet meg mest til (ikke graviditet og fødsel), for jeg hadde en utrolig stressende tid forrige gang med mye usikkerhet og ammeproblemer. Men ting går over all forventning.

Selvfølgelig er jeg sliten og amminga går opp og ned. Noen dager går det jevnt 3-4 timer mellom hvert måltid mens andre dager er skikkelige økedager. Men rutinene er mye mer innarbeidet denne gangen og jeg har en helt annen ro, jeg stoler mer på meg selv og mine erfaringer. Derfor er jeg mye mye mer opplagt denne gangen enn forrige gang jeg gikk gjennom barseltiden.

[Jacobs_mamma]

Tycker jag har det bättre denna gången än vad jag mått med killarna. Klart att det är ett hektiskt liv, med mycket ups-and-downs vad gäller humöret.

På dagarna är jag "pigg" och klarar fint att sköta hemmet. Men, så går solen ned på eftermiddagen och jag känner mig då ofta "febrig" och nästan lite sjuk. Trött, lägger mig på soffan och låter mannen gå med Hanne när barnen lagt sig.

Nu har jag haft en mardrömsnatt i natt. Hanne har varit väldigt orolig, hon är så röd på stumpen att det är helt fælt. Hon bæsjar HELA tiden, och det luktar ju INGENTING så jag märker inte alltid att hon bæsjat. Antar att hon blivit sår, men det ser mer ut som om det skulle vara sopp hon fått?

Lurer på om det är från mig då? Tror inte hon har trøske, inte vit i munnen ialla fall. Kanske jag har sopp på puppen?

För min del är det helt nytt att klara att amma. Med killarna har det inte funkat, och de har fått mm på flaska som jag pumpat + mme. Jag är väldigt spänd på att se om hon lagt på sig på tisdag. Hoppas det!

Någon som vet om det med soppen?

[neon]

Jeg har det kjempefint

Kjenner jeg koser meg mer denne gangen enn med de første... Jeg er jo ei moden mamma på 35 år, og selv om det er lenge siden jeg gjorde dette sist (minstemann er snart 12) så kjenner jeg roen i langt større grad enn sist. Jeg og mannen og ungene slåss om å holde Sebastian, og han ligger stort sett på et fang og koser Skal sikkert bli skikkelig bortskjemt, men jeg tror masse kos og kroppskontakt bare er bra for han

Amminga går utmerket, og gutten sover godt om natta (og om dagen), de siste tre nettene har han spist kun en gang mellom tolv og åtte, og det er kjempedeilig - selv om jeg selvsagt vet at det kommer mer slitsomme netter også.

Selv har jeg vært sliten, men har kommet meg litt nå - de første dagene hadde jeg det som Jacobs_mamma skriver, litt sliten om kveldene og litt ustabil i humøret - det kom noen tårer innimellom uten at jeg egentlig hadde noen grunn til det. Men føler meg som sagt bedre nå

[Fillefransa]

Her koser vi oss, snuppa er stort sett grei og spiser og sover på tur.
Ammingen har vi så og si gitt opp her nå, ble utrolig stresset med dette på sykehuset, og har ikke klart å øke melkemengden min - selv etter iherdige forsøk i flere dager. Til slutt sa gubben at dette ikke gikk lenger, jeg hang ikke sammen lenger! Så nå pumper jeg meg og gir Ida det lille jeg får ut, så får hun mme i tillegg og er riktig så glupsk på det. Så lenge hun spiser og trives så har jeg vel innfunnet meg med at amming ikke er like lett for alle - og vil heller ha kosen med mating enn å stresse vettet av meg for å få det til. Ville jo helst ha fullammet, men mme på flaske fungerer såpass bra at jeg ikke vil stresse hverken meg eller Ida unødvendig med amming.

Ellers så synes jeg tiden går så utrolig fort, skulle gjerne vært mere ute og trillet, men før jeg får snudd meg så har det blitt mørkt ute
Prøver å sove litt på tidlig formiddag når Ida sover, for å hente meg litt inn etter natten - og da er det på'an igjen med nytt mate stell. Så får jeg kanskje gjort litt i huset, og så er kvelden her!

Men, gleder meg til litt mere vår i luften - da skal vi ut!!!

[morÅse]

Jeg synes også at alt er enklere denne gangen enn første gang. Tror det har både med en roligere mamma og en roligere baby å gjøre. Amminga var null problem nå; Lillegutt suger som bare det og jeg har masse melk (Var på helsestasjonen i går, og han hadde lagt på seg 300gram fra mandag til fredag!). Sist hadde jeg masse innkjøringsproblemer; snuppa sugde feil, jeg hadde ikke peiling, brystspreng og blødene sår. Satt i senga og grein og amma de første to ukene. Ble ganske av det!
Foreløpig har ikke lillebror skreket mer enn et par minutter av gangen, nyter det så lenge det varer! Tør ikke håpe på at det varer...
Ellers er humøret utrolig stabilt i forhold til sist. Men merker også hormonene på kveldstid; plutselig blir jeg kjempe lei meg uten grunn. Men det går da veldig fort over! Kan også le litt av det når en vet det er hormoner!
Nyter tilværelsen og føler meg utrolig heldig som har fått to fantastiske og velskapte barn! (om jeg nå bare får løsnet stingene i morra blir alt bra...)

Jeg gleder meg og til varmere tider når det går ann å komme ut med barnevogn! Søskenbrett + brøytekant = dårlig kombinasjon!

[seraphim]

Fillefransa: Det er akkurat som jeg skulle ha skrevet det selv! Vi har også slitt veldig med amminga. det går bedre nå, men jeg har fortsatt ikke nok melk til Tuppa. Så etter noen dager med tårer og en følelse av å være fullstendig mislykka, har jeg bestemt at jeg ammer (når vi får det til), pumper og så får hun mme hvis det trengs. det er så mye mer avslappende for oss alle sammen å gjøre det på denne måten. Det viktigste er jo at hun får i seg nok mat

Og tida går fort, ja. jeg sitter fremdeles i sofaen i morgenkåpa , mens jenta sover søtt etter siste materunde (måtte frem med flaska, ja...)

Ida er et utrolig fint navn!! Vi lurer på om jenta vår også er en liten Ida

[Fillefransa]

Sera, jeg tror vi har hatt en ganske så lik opplevelse når det gjelder amming ja! Forstår akkurat hva du mener. Først så følte jeg meg også veldig mislykka som mor, man skal jo amme ikke sant??!!! Helt til gubben sa at dette ikke var noe koselig, jeg tuta og pumpa og amma så fort lille Ida lagde en lyd, og vi var helstressa hele gjengen her! Ikke særlig kos nei!
Synes det er vel så koselig å gi flaske jeg da,vi får faktisk bedre blikk-kontakt på den måten enn om jeg ammet. Og da koseprater vi hele matestunden, sukk helt herlig følelse det gir

Så her er konklusjonen at mme duger vel så bra, hun har jo tross alt fått masse råmelk på flaske da! Vi velger å prioritere kosen istedenfor masse slit og frustrasjon til ingen nytte (har jo forsøkt å øke i nesten en uke uten at jeg fikk mere melk av den grunn......)!

Har bestemt meg for å ha hodet hevet og ryggen rak når folk spør om jeg ammer! Det er faktisk en slags underfortsått og opplest regel at amme det skal man bare gjøre! Men som en klok jordmor sa til meg; dagens regjering er jo flasket opp alle som en - og det ble da folk av de også!
Så dermed basta!