Emilia lærte å snu fra rygg til mage i juni. Hun snudde tom. tilbake 1 gang, kort etterpå. En gang. Og så var det slutt for rullingen. 1. august var jeg på kontroll på helsestasjonen, og nevnte dette. Jeg var ikke bekymret da, men tenkte at det var verdt å nevne. Emilia hadde kanskje rullet en gang i ny og ne fra rygg til mage, men sjeldent. Men etter 1. august var det bomstopp. Jenta lå bare på rygg og stirret på verden. Hvis jeg snudde henne på mage var hun fornøyd og sterk. Jeg begynte å mistenke latskap.
Så nå i begynnelsen av måneden, da jeg var på kontroll på helsestasjonen, tok jeg opp problemet. Jeg må innrø
mme at jeg var litt bekymret. Vi pratet lenge om dette, helsesøster og jeg. Vi kom frem til at vi kun skulle bruke vippestol til måltider. Ikke at jeg syntes at jeg brukte den mye, men det var nok litt mer enn med førstemann, som ikke fikk vippestol til lenge etter at han snudde. Jeg skulle også prøve å stimulere henne mer. Og så skulle jeg ringe igjen om 2 uker, hvis hun ikke snudde.
Emilia lyttet tydeligvis til det vi snakket om, fordi dagen etter snudde hun. Og etter 2-3 dager var det full kontroll på énveissnuing. Mage til rygg har vi ikke sett ennå.
I går, 2 uker etter terminen, ringte helsesøsteren meg. Hun ville sjekke hvordan det sto til med rullingen! Det syntes jeg var kjempefint. Og uvanlig i travle Oslo Jeg ble skikkelig imponert. Og derfor tenkte jeg at helsesøsteren min fortjener litt skryt.