Hei jenter!
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si.
I dag hadde vi vår siste kontroll på plastisk avd. og det med blandede følelser…
Kirurgen vår var opptatt i en operasjon da vi kom i dag, så vi ble tatt imot av anestesilegen som også skal være med under operasjonen til lille A.
Han kikket litt på henne, fikk brevet fra legen vår her hjemme om epilepsi og temp. fall , og vi diskuterte litt rundt dette.
Han var litt usikker enda på hvordan dette skal bli gjort, for teamet har ikke fått avklart det helt enda.
Etter å ha ventet en time, kom endelig kirurgen vår å henta oss.
Han tok oss inn på kontoret, kikket litt også han, og skrytte noe veldig over hvor flinke vi har vært å bruke plata! FOR NÅ HAR ALT “GRODD” SLIK AT DET ER KLART FOR OPERASJON!!!!

Han forklarte oss litt hva som vil skje under operasjon.
Først blir fremste del av gane lukket (gomme), deretter lukker de begge leppeklaffene, og til slutt, så fikser de litt på nasen.
MEN, jeg vet ikke helt hva jeg føler…
På en måte har jeg ventet leeeenge på denne dagen, men nå…jeg vet ikke.
Vi har jo hele tiden visst at de innebærer en liten risiko.
Men da kirurgen først ble helt stille, og så kikker han opp på meg, og så sier han:
“Dere er vel klar over at dette kan gå galt? ….*lang stillhet*… dette er en veldig komplisert operasjon….”
“Er dere sikkre på at dere vil operere?”

Jeg ble helt skjelven jeg … og fikk ikke svart engang før han fortsatte
“ jeg vil at dere skal tenke der om.”
Okey… dette var jo ikke akkurat noe valg om kjole eller bukse til mors bursdag…
Neste gang vi skal til bergen (om en mnds tid da), så legges vi inn på barneavdelingen for operasjon…
Eller dvs, viss vi klarer å gjennomføre det…

Vi blir nødt til å tenke oss godt om i de kommende dager.
Det er 50/50 sjansene til at lillemor skal klare seg igjennom dette , så som dere sikkert skjønner så står vi faktisk foran vårt livs vanskligste avgjørelse!
Da vi blir innlagt, så skal hele operasjonsteamet samles til en samtale, og så kan vi ta det litt derifra hva vi vil, det blir diskutert litt rundt operasjon osv.
Men som skjelven har tatt meg i dag, så lurer jeg på hvordan det blir den STORE dagen… Kanskje vi bare blir nødt å pakke å reise hjem...
Jeg spurte også hva kirurgen trodde ville være best for lille A. med tanke på lukking/ikke lukking, men han ville ikke svare.
Kanskje fordi han ikke vil påvirke oss på noen måte. Liksom “lure” oss til operasjon, og så går det galt… eller ikke anbefale, og så kunne det gått kjempefint… ja, dere skjønner sikkert. Han kan liksom ikke bestemme hva vi skal…
Og dette med om vi begge foreldre skal være…som jeg da har bekymret meg så mye for…
Og der er svaret fra kirurgen:. JA, det er ikke spørsmål om noe annet, dere begge SKAL være her!
Så det var klar tale. Men det blir vel uansett praktisert under risiko inngrep.
JA, dette ble langt… mange tanker svirrer som dere forstår…
...