Å snakke med babyene

[Happy]

.....

[Lille Blink]

Dette har jeg faktisk ikke tenkt på Happy!!! Syntes du er flink jeg... Skal innrømme at jeg sier -" Å der kom en bommelom..." Bommelom betyr fis, men det syntes jeg er litt søtt da... Jeg har hørt at unger snakker vldig ureint, kanskje helt opp i 5 års alderen... Men unger er unger mener nå jeg, de finner sitt eget språk (med hjelp av voksne da) Sånn som en av prinsene dine sier "Baije", det blir jo noe helt spessielt... Hmmm hvordan skal jeg forklare det jeg mener...

Uannsett.... Syntes du gjør riktig og det er noe jeg skal tenke over neste gang jeg f.eks vasker Carmen eller noe...

Takk for påminnelsen

[Enima]

Syns du virker som en suuuper mor jeg Happy!!
Og takk for påminnelsen!!

Jeg snakker alltid med Amine, om ALT (nesten) hehe...
Men det er jo også fordi jeg er alene og må snakke med NOEN!! (litt ironi her nå )
Men jeg forteller henne alltid hva vi gjør på og hva vi vasker osv.....
Slik du forklarer...

Men når det kommer til diverse ku-arter.... ja så stryker nok jeg og....
En ku er en ku det!!

[Elise_]

Lest Foreldre&Barn nå eller Happy? Står noe om det der i siste nr som kom for et par dager siden. Blant annet står det at mange foreldre sier "vil du ha den eller den" så lærer ikke barnet hva tingene heter, man skal heller si "vil du ha brunost eller syltetøy" f.eks.

Jeg snakker masse til babyen. Er helt anti-vovve, og i dag var jeg på stranda med ei lita jente på nesten 2 år, så kom det en hun, så sier moren: "se der, der er vovva". Så sier jeg "åj, ser du den fine hunden?" "vovva" sier hun.

Men jeg sier også masse tull og tøys til Helene da. Jeg kan si "skal vi synge en sang? Ja, vi kan synge en sang. Så synger vi om kroppen mens vi tar på den, jeg tar på deg." så synger jeg hode,skuldre,kne og tå mens jeg tar på de forskjellige stedene på kroppen hennes, og så når jeg er ferdig å synge sier hun "ååååoooniiææææ" da sier jeg også "ååååooooiæææææ, men hva betyr det da lille venn?" så sier hun "mmmnnnhhhgyyyy" så sier jeg "mmmmnngghhhyyy". Har nemlig hørt at det også er viktig å respondere på babylydene de lager når de er så små, da blir de glade og får mer lyst å bable.

Prate babyspråk med baby er ok, men å prate babyspråk med et BARN er ikke ok. (jeg mener selvsagt ikke at en baby ikke er et barn, men jeg håper dere legger godvilja til og ikke misforstår nå."

Hva spurte du om nå?

[Enima]

Opprinnelig postet av Else81

.

Prate babyspråk med baby er ok, men å prate babyspråk med et BARN er ikke ok. (jeg mener selvsagt ikke at en baby ikke er et barn, men jeg håper dere legger godvilja til og ikke misforstår nå."

Jeg "tok den"!!! Og jeg sier meg igrunn enig der altså!!

[Happy]

.....

[Elise_]

Minner meg på at jeg lenge trodde det var 743 kilometer til månen, for det hadde pappan min sagt!

[Elise_]

*avsporing*

Ynsjyl.

[Pearly]

Opprinnelig postet av Happy

Jeg vet at dette er et følsomt tema for noen, men vil likevel ta det opp.

Jeg regner med at vi alle snakker med ungene våre, eller i det minste til dem. Har du tenkt over hvordan du snakker til din baby og ev eldre barn?

Jeg vet at jeg får et lysere toneleie når jeg snakker med Liten (og de andre barna). Videre er jeg veldig bevisst på å snakke med et vanlig språk, ikke tullespråk og babybabbel annet enn når jeg hermer lydene hans. Du hører neppe noe "duttelutt" eller "voffvoff" eller liknende fra meg. Jeg vet faktisk at det heter "gutt" og "hund" og sier det. Jeg har også rettet på de rundt meg som snakker babyspråk med ungene mine. Desverre var ikke svigermormor og svigermor særlig mottakelig og insisterte på å kalle hund for "vovve", med det resultat at Sprell nå sier "vovve" bare som svigers sin hund og "hund" om alle andre hunder som hun ikke kan navet på . Nå har Sprell likevel lagd sine egne ord og noen av dem er så søte at hele familien har adoptert disse ordene ("Baije"= det lille lammeskinnet som hun har med over alt).

Turbo elsker ord og suger til seg så mange som mulig. Jeg har hele tiden forsøkt å være oppmerksom på å gi ham mange ord og også synonymer. Når han har lekt med klosser eller former har jeg brukt ord som sirkel, kule, oval, trapes, triangel, pyramide ol. Han liker å kunne ulike bilmerker så jeg ahr lært meg hva de ulike merkene heter og for det meste hvordan de ser ut for å kunne svare når han spør, nå kan han til dels mer enn meg .

Jeg forteller Liten hva vi gjør når jeg steller. Jeg snakker om høyre og venstre side av kroppen (eks: "kan du dra den venstre armen din ut av genseren" samtidig som at jeg trekker i genserernet slik at han på refleks drar i armen, "nå skal mamma/jeg ta genseren over hodet ditt", "nå vasker vi ansiktet ditt; først nesten, så venstre kinnet, høyre kinnet, nå vasker jeg nakken din. Først vasker vi høyrehånden din; tommelen, pekefingeren..."). Slik jeg tenker så vil et godt ordforråd gi barna et fortrinn når de kommer på skolen.

Ulempen jeg ser ved at jeg har gitt barna så mange ord er at de ikke er like flinke til å gruppere i grupper av ting som naturlig hører sammen. Det er ikke så ofte jeg snakker om "møbler" vanligvis snakker jeg til barna om "stolen" eller "sofaen" ol. "Husdyr" er heller ikke noen betegnelse vi bruker fordi jeg vanligvis snakker om de ulike dyrene med navn på arten (skal nevnes at jeg ikke kan rasene på kyr, så vi sier bare "ku"). Jeg håper at dette skal rette seg og nå er jeg jo mer oppmerksom på det så da håper jeg at jeg kan klare å bruke samlebegreper litt oftere.

Som tatt ut av mine tanker å det jeg gjør også

[Martis]

Nå får jeg litt dårlig samvittighet For akkurat språket hadde jeg tenkt å være så nøye med, men det har ikke helt fungert slik jeg hadde tenkt.... Nå snakker jeg norsk, islandsk og babyspråk med Nikolai. Jeg skulle bare snakke islandsk, men noen ganger er det bare ikke naturlig?! eller så finner jeg ikke de rette ordene og bryter over på norsk....


Takk for et lite spark i rumpen, jeg skal helt klart skjerpe meg