Har faktisk ikke opplevd så mye sånt mas, bortsett fra fra en venninne gjennom alle år. Det begynte da jeg var gravid, og hør bare her:
"Tenker du ikke mye på om det kan være noe galt med babyen?"
"Syns du ikke det er litt ekkelt å kjøre bil nå, er du ikke veldig redd for å kræsje?"
"Har du ikke lagt på deg litt lite?"
Og så etter hvert som Martin vokser til:
"Åh, han er bare verdens skjønneste baby, men er han normal størrelse? " (Jeg forklarer tålmodig at man snakker ikke om normal størrelse, men under og over gjennomsnittet, og at ja, han er under gjennomsnittet, men frisk og fornøyd...)
"Åhh, han er bare så skjønn, men guu, har han ikke litt store føtter??"

I all verden jente...Jeg blir ikke fornærmet eller noe, men innrømmer at jeg tenker "

hvordan går det den dagen du får barn, hæ hæ hæ?"