Til dere som er ferdig med babylagingen.

[siljemoren]

Hvordan føler dere det er egentlig? Er dere fornøy og tilfreds med valge, eller har dere blande følese? Og hvorfor har du valgt det?

Jeg er veldig takknemelig for de to nydelig jenten jeg har fått. Og gleder meg over det at de blir større og mer selvstendige. Er veldig tilfreds med valget om at jeg ikke skal få flere små.

Men (det er jo altid ett men ) når jeg pakke ned klærende til Celien, så er det litt vedmodig og tenke på at jeg aldri mer kommer til og få en liten baby som skal bruke klærene. Og når jeg ser gravide, så kjenner jeg det stikker litt. Er trist at jeg aldri skal gå gravid igjen . Men når jeg tenker på at jeg aldri mer skal føde så er det ikke så trist likevel .

Tenker jeg på fødsel, våken netter, trass, det og ha syke barn så er det plutselig ikke så trist likevel. Så det kommer vel litt ann på hva en fokuserer på, så alt i alt er jeg tilfreds. Og gleder meg til jenten min er strørre og vi kan spille spill, gå i teater og finne på mye annet sammen.

[Mar]

Jeg er utrolig stolt, glad og takknemlig over det nydelige trekløveret mitt.
Kunne nok kanskje tenke meg en til (ønske fra jeg var liten), men er realistisk og ser at skal jeg ha god tid til hver enkelt, så skal jeg ikke ha flere...

[Ruby]

veksler mellom å ha flere og ikke ha flere. Realistisk sett så har jeg ikke lyst på flere enn to barn. Jeg har en utdannelse jeg vil få brukt nå, og da blir det i så fall noen år til og aller helst vil jeg ha småbarnsperioden så samlet sammen som mulig.

Men når jeg ser på de to herlige barna mine, hvor enkle de er å ha med å gjøre, hvor fantastisk det var å føde (ja jeg hadde en enkel 2.gangsfødsel ), og hvor forelsket jeg er i de små så kunne jeg fått en til nå med en gang.

Tror aldri jeg kommer til å bli helt komfortabel med valget om ikke å få flere barn, jeg er ikke en person som kan si "nå er jeg ferdig". Jeg tenker alltid på muligheten og lengter litt etter det jeg ikke har. Så når jeg ser gravide mager så blir jeg litt misunnelig

Men sånn det er nå så vil jeg ikke ha flere barn. Skal ha tid og råd til de to jeg har.

[Terjesi]

Vi er ferdig med å øke søsken flokken, men er slik dere sier - vedmodig å pakke vekk små baby klær og vite at jeg aldri kommer til å ha en så liten baby mere. Og aldri få kjenne den spesielle baby lukten når de er nyfødte, å aldri få vente i spenning på hvem som er der inne i magen - kjenne sparkene og føle den følelsen når man tenker over hvor fantastisk det er at man bærer et lite barn under hjertet. Få se det første smilet, høre de første lydene
Men på samme tid så er jeg glad den aller første tiden er over, når man skal legge rutiner, når man er sliten etter graviditet og fødsel, når man skal bli vant til å ha en ekstra i huset. Nå synes jeg alt går så bra, koser meg med at Julia er blitt større. Og at vi er ferdig med søsken sjalusi, ferdig med sprengte pupper som lekker hele tiden , og det er som innlegger sier - gleder meg til de blir større alle sammen, når vi kan gjøre mye ilag og de klarer mere selv. Og siden pappan i huset jobber i kystvakten ( ute 3-4 uker, hjemme i 3 uker ) så synes jeg det er fornuftig å ikke få flere barn. Er ganske slitsomt å være alenemamma i 4 uker ( uten fri annenhver helg, hehe), så jeg synes egentlig at det er ganske greit å stoppe opp på 3. Så alt i alt - vedmodig ja, men tilfreds med livet som det er nå

[cleo]

Sniker litt...
Jeg er helt ferdig med å lage barn. Når jeg ser gravide tenker jeg bare, stakkars dere Ikke fordi de skal få baby, men fordi de må føde.....

Jeg blir ikke trist av å pakke ned klærne til Jonathan heller. Er bare så ferdig! Jeg blir 35 år til høsten, så jeg begynner jo å dra litt på åra. Så en attpåkladd om 5-6 år ville uansestt være uaktuelt.

Følte det sånn etter Sebastian ble født og, men da var likevel ikke tanken på å få ett barn til helt fjern. Jeg måtte bare tørre å gå igjennom svangerskap og fødsel igjen.

[Jacobs_mamma]

Känner mig egentligen färdig. Färdig med svangerskaps kvalme, barsel, barseltårar, nätter då man inte får sova någonting... dagar då man bara går och byssar på en liten som har ont i magen...

Men, är inte färdig med fölelsen av att få "2 blå", glädjen av att uppdaga att man har ett liv inne i sig, följa hur babyen i magen växer.

MEN, jag är nog färdig ja! 3 barn tätt, jag är ganska så lei av att ALLTID ha en liten som inte kan bli med hit och dit. Ser hur mycket lättare saker blir när de blir 4 år, 2,5 år osv.

Jag säger aldrig aldrig, vem vet vad som händer om några år - men om jag ska vara förnuftig så borde vi stoppa nu ja!

[Max]

Opprinnelig postet av Jacobs_mamma

Men, är inte färdig med fölelsen av att få "2 blå", glädjen av att uppdaga att man har ett liv inne i sig, följa hur babyen i magen växer.

Ja det er vel den største opplevelsen bortsett fra selve fødselen...

Vi er også ferdig nå, men det er selvfølgelig litt vemodig å pakke bort alle klærne etterhvert som de små vokser fra dem.

Med det sagt føler jeg meg ufattelig rik. Får ofte tårer i øya når jeg ser de små (og ikke så små) i samspill. Vi er utrolig heldige, om vi har 1 barn eller 7.