Velmenende, men negative kommentarer

[Thyresse]

Vi er velsignet med ei jente som må være noe av det enkleste man kan få. Hun spiser giodt, sover hele natten, gråter nesten ikke, gulper nesten ikke, smiler når vi synger etc etc. Det er nesten så jeg ikke tror det selv. Ikke har jeg gjort noe pedagogisk gjennomtenkt heller. Det er nok bare rett og slett flaks.

Når jeg forteller til andre, med glede i stemmen og kanskje litt stolthet, at hun sover hele natten så må nesten alle si med et flir om munnen:"ja nyt det nå mens du kan for ting kan forandre seg".

Hvorfor denne negtiviteten? Hvorfor alltid forvente seg det verste? Kan ikke folk bare si:"Å så heldig du er. Så deilig at du er uthvilt og at Ingeborg er så grei å ha med å gjøre"?

Er det fordi de er misunnelige eller er dette også en av de utrolig dumme innøvde kommentarene som folk har?

Jeg begynner jammen meg å få litt tykkere hudlag for nå preller ting litt lettere av. Det er akkurat som kommentarene vi fikk da Miniatyren døde (oppdaget på ordinær UL ) og folk presterte å si:"Sa bra at du mistet så tidlig og ikke senere. Det hadde jo vært verre" Havner altså i kategorien "unødvendig ting å si"

Eller er det bare jeg som er ørlite hårsår angående dette? Får dere også slike kommentarer eller sier dere slike ting selv? Hva er i såfall grunnen til at dere sier det?

[Myrsnipa]

Noen ting sier folk bare etter "gammel vane" eller fordi det er sånt man sier, liksom. Det betyr ikke at det er det lureste å si bestandig.
Kommentaren om at det var "bra" at deres første barn døde "så tidlig" er jo en logisk kommentar, men for de som ikke har opplevd det dere har opplevd så er faktisk ikke det innlysende. Mulig jeg tråkker i salaten her, men er dere ikke innerst inne glade for at hvis det skulle skje, så var det bedre at det skjedde da, enn i uke 40 eller? Jeg innbiller meg iallefall at jeg hadde tenkt sånn. Mulig det ikke er sånt man sier.

Vårt første barn var også så rolig som ditt, og vi fikk de samme kommentarene. Jeg tok meg ikke nær av det, men svarte bare "jaja, vi nyter det så lenge det varer". Og JA. for svingende. Folk er misunnelige. Nå som vi har fått en mer normal/litt utfordrende unge så er jeg dritmisunnelig på meg selv som førstegangsmor og blir nesten småkvalm når jeg leser om alle de fantastisk enkle ungene her inne. Jeg angrer på at jeg selv skrøt uhemmet av Vilde som baby, for jeg skjønner hvor kjipt det er for de andre å høre på.
På samme måte som det kanskje er kjedelig for de veldig overvektige å høre på de på 65 kilo som vil ned noen kilo, for å dra en sammenligning.

Konklusjonen er vel at du bare må heve deg over kommentarene, for de vil alltid være der. Vær superfornøyd med rolig unge, men man trenger kanskje ikke gni det inn til andre med barn på samme alder som er veldig urolige. (vanlig folkeskikk mao)

Men, folk spør jo,- Går det bra? Er hun snill? Får dere sovet noe? Og har du melk? og det gjør de fordi de vil være høflige. Jatt nå bare med. Det funker som regel best.

[Myrsnipa]

Dæven, det ble langt.

[Myrsnipa]

Og så glemte jeg å si at jeg rett som det er kommer med sånne fraser selv, men jeg prøver å tenke over hva jeg sier altså.

[BeeKey]

Tenker som Snipa jeg! Og enten vi har rolige barn eller ikke så må vi jo nyte de små nå!!!

[Thyresse]

Opprinnelig postet av Myrsnipa

Mulig jeg tråkker i salaten her, men er dere ikke innerst inne glade for at hvis det skulle skje, så var det bedre at det skjedde da, enn i uke 40 eller? Jeg innbiller meg iallefall at jeg hadde tenkt sånn. Mulig det ikke er sånt man sier.

Litt salattråkking tåler man, men jeg føler ikke at andre trenger å gradere hvorvidt vi var heldige eller ikke. Synes heller en slik frase er noe jeg selv kan komme med. Sorg kan ikke sammenlignes eller graderes.

Men men.

Jeg skryter ikke uhemmet til andre over hvor rolig Ingeborg er. Folkeskikken håper jeg at jeg fremdeles har. Men når folk spør så svarer man jo. Og jeg prøver å uttrykke at jeg føler meg superheldig og at jeg ikke tar noe for gitt. Men nettopp derfor blir jeg så oppgitt når folk må være negative. Det er vel kanskje typisk norsk. Man svarer jo ofte med ordet NEI først i setningen. Eks: Hvor skal dere i sommerferien? Nei (tankepause) vi drar vel nordover tenker jeg.

Jeg smiler ihvertfall bare over det, Ville bare sette litt lys på problemstilingen.

og Snipa: Lange innlegg liker vi

[Myrsnipa]

Opprinnelig postet av Thyresse

Litt salattråkking tåler man, men jeg føler ikke at andre trenger å gradere hvorvidt vi var heldige eller ikke. Synes heller en slik frase er noe jeg selv kan komme med. Sorg kan ikke sammenlignes eller graderes.

Men men.

Jeg skjønner det. Jeg tror heller ikke at det er selve sorgen folk mener å kommenterer. Vi skjønner jo utmerket godt at den er like stor, men likevel så tar man seg i å tenke at det er "bedre" på en måte å miste tidligere.
Jeg drar en sammenligning. Min onkel bodde mo spikk alene på en øy og døde momentant av hjerteinfarkt for et år siden. Da sa vi etterpå "Ja, når det først skulle skje, så var det bra at han ikke var alene." og "Ja, når det først skulle skje, så var det bra at han ikke datt i havet" osv osv.
På samme måte mener jeg at folk tenker når de kommer med kommentarer om å miste tidlig kontra f.eks døsfødsel.
Du ser hva jeg mener Thy? Selv om eksempelet mitt ikke er det aller beste.

Men, jeg er selvsagt enig med deg i at dette er det kanskje best at du selv uttrykker framfor at folk skal kommentere det av seg selv.

[Jacobs_mamma]

Opprinnelig postet av Myrsnipa

Og så glemte jeg å si at jeg rett som det er kommer med sånne fraser selv, men jeg prøver å tenke over hva jeg sier altså.

Samma här...

Men, dessa kommentarer kommer folk med hela tiden, även när barnen blivit större. Man får bara lära sig att inte lyssna på dem, jag "jattar" med en del och så tänker jag "bla bla bla" liksom... Har en nabo här som har en massa kommentarer och "tips".

Jag är en sådan som ändå tar åt mig, men jag börjar lära mig så smått.

[Thyresse]

Vi får vel bare bli mestre på å smile pent og bytte samtaleemne når slike ting skjer.

[Myrsnipa]

Opprinnelig postet av Thyresse

Vi får vel bare bli mestre på å smile pent og bytte samtaleemne når slike ting skjer.

Mulig du syns jeg peser nå Thyresse, men jeg skjønner jo at du prøver å fortelle meg at jeg ikke forstår.

Vil du svare på det jeg spurte om, eller skal vi la det ligge?
Er det fullstendig feil av folk å anta at man er "glad" for at det skjer i uke 16 og ikke uke 40, eller er det bare feil av folk å SI det, liksom?