Jeg og storebror (17mnd) stod opp på morsdagen 10. februar og fant ut at vi ville sette sammen søskenvogna vi hadde kjøpt. Det nærmet seg jo termin (23. februar), og vi ville testkjøre vognen litt. Storebror var veldig stolt over å få hjelpe til Resten av dagen var en vanlig dag, og i 15-tiden dro vi alle inn til mine foreldre i morsdagsselskap. Der møtte vi flere av mine søsken og stemningen var god. I 17-tiden begynte jeg å kjenne litt smerter i magen. Som press nedover. Da storebror sitt hode festet seg under fødselen, tenkte jeg at dette var festesmerter. De kom av og til og var bare ubehagelig, så jeg tenkte ikke spesielt over det..
Vi dro hjemover i halv syv-tiden. Smertene ble sterkere og varte litt lenger, men minte fortsatt ikke noe om riene fra forrige fødsel. Pappaen hadde hele tiden sagt at det kom til å bli fødsel 11. februar, så da storebror var i seng begynte jeg å tulle litt med at han skulle bare se han hadde rett Han ble litt stresset for ”jamen jeg har jo moms oppgave som MÅ leveres inn i dag!!!” hehe.. Jeg sa at det var nok bare festesmerter så han kunne bare ta det helt med ro. Men han dro av gårde med en gang for å fylle bensin på bilen.. (sykehuset er en time unna). På bensinstasjonen møtte han en venninne av meg som sa at ”ja nå er det ikke lenge til termin, det kan jo skje når som helst!!” hihi hun skulle bare visst
Han kom hjem igjen, og da var det ganske sterke tak, og de kom tett. Jeg ringte jordmoren og forklarte. Hun ville absolutt sende ambulanse etter meg; ”jeg har respekt for de som har født raskt før”. Jeg klarte å snakke henne fra det, men vi måtte komme inn MED EN GANG!! Jeg ringte så min mor for å høre hva som måtte til for at hun skulle skulke en dag på jobben hun slapp det hun hadde i hendene og kom med det samme Litt før kl 2100 kjørte vi hjemmefra for å møte jordmoren. Vi brukte ikke så lang tid som fartsgrensene tilsier..hehe.. nødlysene på og alle andre kjørte ut for oss underveis angret jeg litt på at jeg hadde takket nei til ambulansen – det kjentes virkelig ut som om han var på vei ut..
Inne på legevakten kunne hun konstatere 3 cm. åpning. Ikke så mye syns jeg..hehe.. Hun sendte mannen av gårde, for jeg SKULLE være med i ambulansen. Ikke fordi hun trodde gutten ville komme i ambulansen, men at han kanskje ville komme i bilen hvis jeg valgte å sitte på der.. Vi kjørte avgårde med blålys og sirene. Jordmor masserte meg under riene, og det var STOR hjelp!! De roet seg ned da jeg fikk ligge.
Vi kom inn på klinikken kl 22. (Mannen kom bare noen minutter etter oss.) Hun spurte om jeg ville trilles inn på rommet, men neida jeg skulle nå klare å gå fra ambulansen. Angret da jeg kom ut for der var de voldsomste riene tilbake.. Jeg måtte bare sette meg ned til rien var over, men straks jeg reiste meg opp kom en ny. Og slik fortsatte det. Brukte fem-seks minutter inn på rommet som var rett ved inngangen..hehe.. Vel inne på rommet kom de med en skjorte jeg skulle ta på. Kom aldri så langt.. Jordmoren måtte dra, og jeg ble presentert for en ny på klinikken. Ny rie og jeg måtte ned igjen på gulvet. Prøvde å henge over sengen, men klarte det ikke. Jordmoren prøvde å dra meg opp. ”Du må stå oppreist så går det fortere!!” Jeg hadde ikke sjanse til å stå oppreist og personlig hadde jeg virkelig ikke behov for at det skulle gå fortere heller..
Opp i sengen før ny rie, og fikk så konstatert 8 cm åpning. Her var det for sent for smertestillende og klyster, så det var bare å la det stå til. Et par rier senere kom pressetrangen. Jeg spurte om jeg skulle holde igjen siden jeg ikke hadde full åpning, men det hadde jeg ikke klart likevel..hehe.. Det viste seg uansett at det var full åpning, og det var bare til å trykke på! To skikkelige press etter var lilleprinsen komt, og en stolt pappa fikk klippe navlestrengen. (Som hadde vært to runder rundt halsen på den stakkars lille gutten). Dette var det faktisk ingen som sa til meg før pappaen sa det dagen etter.. Litt sjokkert og sint for det ja.. Fikk småen på brystet og var overlykkelig!! Sydde noen pyntesting og kunne endelig slappe av litt Gutten kom kl 2218. Han var 48cm lang og 2890 gram. 32 cm hodeomkrets. En nydelig liten prins !!
Da lilleprinsen kom i full fart :)
Resten av dagen var en vanlig dag, og i 15-tiden dro vi alle inn til mine foreldre i morsdagsselskap. Der møtte vi flere av mine søsken og stemningen var god. I 17-tiden begynte jeg å kjenne litt smerter i magen. Som press nedover. Da storebror sitt hode festet seg under fødselen, tenkte jeg at dette var festesmerter. De kom av og til og var bare ubehagelig, så jeg tenkte ikke spesielt over det..
Han ble litt stresset for ”jamen jeg har jo moms oppgave som MÅ leveres inn i dag!!!” hehe.. Jeg sa at det var nok bare festesmerter så han kunne bare ta det helt med ro. Men han dro av gårde med en gang for å fylle bensin på bilen.. (sykehuset er en time unna). På bensinstasjonen møtte han en venninne av meg som sa at ”ja nå er det ikke lenge til termin, det kan jo skje når som helst!!” hihi hun skulle bare visst 
Jeg klarte å snakke henne fra det, men vi måtte komme inn MED EN GANG!! Jeg ringte så min mor for å høre hva som måtte til for at hun skulle skulke en dag på jobben 
Jeg hadde ikke sjanse til å stå oppreist og personlig hadde jeg virkelig ikke behov for at det skulle gå fortere heller.. 
Litt sjokkert og sint for det ja.. Fikk småen på brystet og var overlykkelig!! Sydde noen pyntesting og kunne endelig slappe av litt 
Gutten kom kl 2218. Han var 48cm lang og 2890 gram. 32 cm hodeomkrets. En nydelig liten prins 
Mamma til 5 herlige unger født -99-01-03-05-08
og gratulerer så mye tilbake!! Utrolig hvor fort tiden går!
2005 & K 
!!
Hybridmodus
