Da lillesøster kom

[maja03]

Våkna fredag 27 juni med noe jeg trodde kunne være starten på noe rier greier. Tok tiden i 5 tiden den morgen. Det var rundt 15 min mellom hver gang jeg kjente noe, men de var verken vonde eller lange så jeg tok det hele med ro.
Leverte snuppa i barnehagen som normalt, lufta bikkja på stranda og hadde legetime kl 1015. Han sjekke bare det vanlige på en svangerskapskontroll, men skrev rier/kynnere på kommentarfeltet. Han ga meg ny time uka etter men var vel like usikker som meg på om den ble nødvendig

Sambo hentet Karoline i bhg den dagen, jeg hadde klart det men merket det var godt å slippe og heller sløve på sofaen. Tok paracet men de var fortsatt ikke så voldsomme så jeg turde ikke tenke på en evt fødsel enda. Men da kvelden kom tok de seg bittelitt opp i styrke og lengde. Var nede i 10 min, noe uregelmessig men jeg kjente det økte. Prøvde å legge meg i 22 tiden for å sove og samle krefter til det som sikkert kom til å skje etter hvert – men hver gang jeg var på nippet til å duppe vekket en rie meg.

Lørdag 28 juni. I 2 tiden sto jeg opp, det begynte å gjøre vondere. Sambo st også opp og snuppa våkna og kom i sengen vår. Hun så tydelig at jeg hadde smerter og var så god mot meg. Strøk meg på armen og spurte om jeg hadde vondt i magen. Snille jenta. Vi fortalte henne at kanskje farmor var her når hun våknet, hvis vi måtte reise på sykehuset for at babyen skulle komme. Så sovnet hun.

Jeg ringte føden for å rådføre meg. Sa jeg hadde uregelmessige rier, men at de nå begynte å gjøre så innmari vondt og presset. De ba meg komme når jeg ville, kunne alltids ta en sjekk. Jeg dusjet og så ringte sambo etter moren sin i 3 tiden. Kl 3.30 bestemte vi oss for å dra for nå ble det skikkelig vondt og de varte ganske lenge også. Vi var dog usikkre, iom at de var litt uregelmessige. Kunne gå både 12 og 4 minutter mellom hver rie. Men greit å dra for sjekk.
I bilen på vei inn kom de jevnt med 4-5 minutter mellom hver gang. Det var hardt å sitte i bilen. Var fremme på sykehuset litt over 4 og ble lagt til ctg registrering. Det var vondt å ligge men kom meg gjennom de riene også. Fant fort ut at det å gå og så overbøyd noe under riene var best. Jordmor skulle sjekke åpning litt før 5 og jeg var så redd det skulle være1 eller 2 cm, men da hun sa at hodet var godt nede i bekkenet og jeg hadde 4 cm åpning ble jeg veldig glad J

Fikk fødestue og diskuterte litt ønsker og evt smertelindring. Bestemte meg først for bad. Fikk klyx og klatret så i badekarret og lå det i halvannentime. JM forsøkte å måle åpning mens jeg lå der, 7 cm plutselig. Riene økte og ble tilslutt veldig intense at jeg måtte opp. Trykket fælt syns jeg. Ble hjulpet opp og tørket av sambo og jm. Og fulgt inn på fødestuen igjen. Det var ikke lett å gå over gangen, riene kom kjempe tett. Dette kommenterte jm – nå syns jeg de kommer tett. Lange er dem også. Jeg ville ha noe mot smertene NÅ. Jeg målte nå 8 cm, og det ble rekvirert lege som skulle sette spinalbedøvelse på meg. Kl var 0710, han skulle komme om 10-15 minutter. Og jeg ventet, pustet var på do for å tisse og hadde vondt. Han kom ikke. Endelig kom legen i grønt kl 0735, jeg rakk å hilse på han og jm skulle sjekke meg før han skulle gjøre jobben. Det var vaktskifte og jeg hadde plutselig en ny jm der, men den ”gamle” var fortsatt med meg. Det var fryktelig vondt da jm sjekket meg, og hun så på meg og sa. ”Du skal bli mor”. Hæ? Jeg skjønte ingenting. Først bedøvelse – nei, det skal du ikke. Du skal bare presse du nå. Og jammen skal jeg si deg at det var det jeg skulle. For på neste rie presset det så intenst og hardt at jeg ikke skjønte noen ting. Hva skjer? Det ble full action på fødestua og de skulle ha meg over i fødesengen. Noe jeg sa jeg ikke kunne… Men jeg klarte det da. Og jeg presset på riene i underkant av et kvarter – og plutselig lå en skjønn lita jenta så innmari varm og etterlengtet på brystet mitt. Kl 0757 var hun ute. Da hadde vi vært under 4 timer på sykehuset. Syns det gikk litt fort på slutten for meg, og klarte ikke helt å henge med å skjønne hva som skjedde. Sist gang trykket jeg jo en time…

Slapp å sy men mistet masse blod etterpå. Snuppa veide 3800 gram og var 50 cm


Nå er vi hjemme og er en familie på 4 stykker. Hun spiser godt, bæsjer i ett sett og sover.

[tinwin]

Takk for rapport! Høres ut som det gikk raskt på slutten ja
Gratulerer så mye med lille prinsessa