Søndag 16.11.08:
Riene startet forsiktig på kvelden, med ca 15 min mellomrom. Uten bekymring og stress gikk jeg og la meg, og fikk sove til neste morgen (våken mellom riene selvfølgelig).
Mandag 17.11.08:
Sto opp og dusjet, riene varierte i styrke og hadde litt varierende mellomrom, alt fra 4 til 8 minutter. Dro til føden i 12-tida, fikk konstatert 2-3 cm åpning. Vi dro til byen for å prøve og "modnings trø" litt. Ca. 16.30 dro vi tilbake, fordi riene ble vondere og vondere, men fikk igjen konstatert ca. 3 cm åpning. Men siden riene var så vonde, ble vi på sykehuset. Riene ble lengre og lengre, og i i 20-tida ble jeg trillet inn på fødestua og fikk lystgass (Og det gjorde godt kan dere tro!). De neste timene så jeg ikke på klokka, men riene ble grusomme og åpningen utvidet seg fort! Plutselig sier JM at tulla har snudd seg! Hun hadde ligget med ryggen på venstresida under hele svangerskapet, men nå hadde hun lagt seg til andre sida! JM begynte derfor å vurdere og sette en epidural, men jeg nektet. Jeg hadde jo klart meg så langt med bare lystgass, da skulle jeg pinadø greie resten med bare lystgass også!
Tirsdag 18.11.08:
Jeg begynte å få trykketrang, men JM sa jeg ikke måtte trykke enda, fordi tulla hadde en "kant" rundt hodet, nesten som et gummistrikk, som hindret henne i å komme godt nok ned i bekkenet. Pga. denne "kanten" måtte JM veldig ofte vaginalundersøke meg, noe som var gruelig vondt! Det var
nesten det vondeste med fødselen, jeg tydde til tårer hver gang hun lette fram engangshanskene. :'( Jeg har ikke resten av klokkeslettene i hodet (jeg lå jo tross alt og fødde!
), men etterhvert satte de på drypp og tok vannet, noe som resulterte i.. Ingenting annet en svakere fosterlyd og svakere rier. JM ringte lege, og klargjorde for et mulig keisersnitt, men de ville først prøve sugekopp. Noe som var helt ufattelig vondt! Jeg trykte og trykte, og etter en laaang stund (det virket i hvert fall sånn på meg) sa legen endelig: "To rier til nå, så er hun ute!". Og to rier etterpå, kl. 03:48, så jeg det nydeligste jeg noen gang har sett; nemlig lille Martine-jenta mi. Og dette var en glede jeg ikke fikk ha lenge; de tok henne med ut på gangen. Noe jeg senere fikk fortalt at det var pga. hun hadde navlestrengen rundt halsen og en arm.
Morkaka kom ut hel og fin, og jeg var snar å si at jeg IKKE ville se den.
Legen sa at jeg måtte ned på operasjonsstua å sy, for jeg hadde fått en stygg rift i endetarmsmuskulaturen, i tillegg til klippet. Så ventet jeg i halvannen time på å bli trillet ned, og da jeg endelig ble trillet ned, måtte jeg vente i nesten en time på anestesilegen som skulle legge meg i narkose.
Og PLUTSELIG; våkna jeg nede på oppvåkningen med et intenst ønske om å bli trillet opp på fødeavdelinga, så jeg fikk se tulla mi! Og det fikk jeg.
Mats Fredrik 02 
2005 & K 
Bryllupstråden
Hybridmodus
