|
Seniormedlem
Medlem siden: Nov 2001
Sted: Telemark
Meldinger: 1,973
|
Hei!
Guttungen har fulgt vaksinasjonprogrammet uten problemer, også MMR vaksinen. Lille My har til nå fått 2 trippelvaksiner, og blir å ta den siste + MMR. MMR blir vi å gi som èn sprøyte.
Her er en tekst som sto i Aftenposten for noen dager siden:
Medieskapt vaksinevegring
Vi kan like godt venne oss til ordet med én gang - vaksinevegring. Selve fenomenet er ikke nytt, og antagelig er det urettferdig å gi mediene skylden alene for den økende skepsisen mot barnevaksinene.
Negative medieoppslag om vaksinasjoner har skapt uro hos foreldre og hos helsemyndigheter, som frykter ny sårbarhet for epidemier, skriver Steinar Westin,almenpraktiserende lege og professor i samfunnsmedisin ved NTNU i Trondheim. Vaksinasjonsdekningen for meslinger er på full fart nedover, påpeker han.
Vi har sett det lenge, at det fra ulike hold kommer kritikk mot enkeltvaksiner, eller til og med mot hele grunntanken bak vaksineringen. Det er ikke uventet.
I arkivene ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved NTNU finnes det fra 1982 en innledning til et seminar for medisinstudentene om "Fremtidens helsetjeneste". Studentene ble utfordret til å diskutere hva som kunne tenkes å prege helsetilstand og helsetjeneste i de neste 20 år. Ett av spørsmålene lød: Kan vi oppleve en svekkelse i den alminnelige hygienen og oppslutningen om vaksinasjonsprogrammene når nye generasjoner av foreldre vokser opp uten kunnskap eller hukommelse om de sykdommene vi arbeider for å holde i sjakk?
Nå - 20 år etterpå - vet vi svaret: Et tydeligere ja enn noen av oss tenkte. Særlig etter at TV2 sendte sitt nå så omtalte Rikets Tilstand-program om MMR-vaksinering og autisme 7. november i fjor, har uroen bredt seg utover i landet. Både i Bergen og i Trondheim har det vært rene medietog i den lokale pressen. Det dreier seg om meslinger, kusma og røde hunder (measles, mumps & rubella).
Utgangspunktet etter nyttår var opplysninger om at vaksinasjonsdekningen for MMR var falt dramatisk, og at den noen steder, som i Verdal i Nord-Trøndelag, var falt fra over 90 prosent til rundt 30. Dersom denne trenden får fortsette, er det opplagt at vi får MMR-sykdommene tilbake.
Hvordan vet vi det? Jo, fordi vi kan låne erfaringer fra andre land. I Nederland hadde de i 1999-2000 en epidemi av meslinger med over 3000 syke og tre dødsfall. Først undret man seg over hvordan dette kunne skje i et land med en vaksinasjonsdekning på over 95 prosent. Helt til man så nøyere på geografien og oppdaget at utbruddet var lokalisert til det såkalte Bibelbeltet, der mange har vært motstandere av vaksinering av religiøse og prinsipielle grunner.
For knappe to år siden kom det nesten like omfattende utbrudd av meslinger i Irland, i et område med 75 prosents vaksinasjonsdekning. De fleste syke var uvaksinerte under 5 år. Nå fra nyttår meldes det om nye små epidemier i London og på Fyn i Danmark, begge steder i områder med lav vaksinasjonsdekning.
Selv er jeg gammel nok til å huske tiden fra før vaksinen ble innført, da vi regnet med en mesling-epidemi ca. hvert syvende år. Jeg skal aldri glemme den familien jeg var lege for i mange år, som under den siste store mesling-epidemien på 1970-tallet mistet sitt eldste barn, mens den mellomste ble dramatisk og varig åndssvak. Bare den yngste sto sykdommen over uten mén.
Slike skjebner er sjeldne. Men meslinger er ikke noen bagatell.
Dersom det nå er slik at MMR-vaksinen kan innebære risiko for autisme - for det er denne mistanken som nå preger debatten - da bør vi vel veie fordeler mot ulemper på nytt? Hvis det derimot er slik at denne mistanken, som ble reist i en artikkel i tidsskriftet The Lancet i 1998, er blitt grundig tilbakevist, hva skal da til for å overbevise folk flest om det?
Ikke godt å si. For i det postmoderne mediesamfunn rår helt andre krefter enn de som gjaldt da en helsedirektør Karl Evang kunne melde om hva som var riktig og galt for folkehelsen, og folk lyttet. Nå prøver leger fra Folkehelsa og smittevernleger omkring i landet å komme til orde med sin bekymring og sine advarsler. Solid og saklig. Mot dette står den moderne du-journalistikken, med personlig vinkling og vekt på konflikt og drama.
Og da spørs det: Hva slags inntrykk etterlater serien av ulike opppslag i TV og aviser? I et avisoppslag leser vi en faktareportasje om hva autisme er, satt opp mot en faktarute fra Folkehelsa, der sammenhengen med MMR-vaksinen avvises. Midt mellom dem ser vi et strålende bilde av lille Amund, der billedteksten formidler mors bekymring: Tør hun utsette lille Amund for risikoen?
For den raske leser - og det er de fleste - vil det henge igjen et inntrykk av at det ene oppslag kan veie like tungt som det andre: Ingen røyk uten ild. Best å være på den sikre siden og ikke utsette den lille for noe som kan være farlig? Antagelig bør vi leger avholde oss fra å moralisere over de foreldre som nå handler i beste mening og i stor omsorg for sine barn.
Slik sett kunne denne saken blitt et spennende forskningsprosjekt innen mediesosiologi. For her står vi overfor en ekte ikke-nyhet. Mistanken som ble reist i den omtalte Lancet-artikkelen, er avkreftet for lenge siden ved hjelp av flere store etterfølgende undersøkelser fra Finland, England og USA. Noen av dem er publisert nettopp i The Lancet. Sist høst ble saken oppsummert i en lederartikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening (Hanne Nøkleby i nr. 23, 2001).
Innen medisinsk forskning er det ikke uvanlig at slike mistanker reises - og eventuelt forkastes. På engelsk heter forskning re-search - "å se etter én gang til". Det er et sunnhetstrekk ved denne forskningen at selv magre mistanker om komplikasjoner og bivirkninger kommer opp i dagen til alminnelig etterprøving. Når sannheten siden skal oppsummeres, er det ikke spesielt imponerende at man stopper lesningen i 1998, slik man får inntrykk av at Gerhard Helskog & co. i TV2 gjorde sist høst. "Never check a good story", sier de på engelsk.
Det er mye vi kan diskutere, og gjerne kritisere, ved dagens medisin. Men vaksinene står i en særstilling. Knapt noe enkeltstående forebyggende tiltak kan måle seg med vaksinasjonene når det gjelder gevinst i forhold til innsats og komplikasjoner. Det geniale ved vaksinasjonene er at vi kan få dette til ved å spille på kroppens naturlige forsvarsmekanismer, uten alle de problemene vi får ved for eksempel overdreven bruk av antibiotika. Vi påfører oss sykdommer i en litt mildere variant enn i dem vi ønsker å beskytte oss mot. Deretter gjør kroppens eget immunapparat jobben.
Noen mener likevel at dette med vaksiner er unaturlig. Mot et slikt grunnstandpunkt hjelper neppe noen form for helseopplysning. Men det kan være nyttig at vi minner hverandre om hvordan vaksinene oppsto som moderne teknologi. I vår del av verden begynte det med den såkalte variolasjonen på 1700-tallet (variola = kopper).
En engelsk ambassadørfrue i Konstantinopel, lady Mary Montague, hadde sett hvordan de tyrkiske mødre tok sine barn med til noen koner som innpodet dem med puss fra koppesyke. Dette gjorde de i tidlig barnealder, på et tidspunkt da sykdommen forløper lett. I Tyrkia dør ingen av kopper, skrev hun entusiastisk hjem til England i 1717. Siden drev hun et veritabelt felttog i England for å få innført variolasjonen, men - og her kommer en parallell til vår tids medieinnflytelse:
Først da prinsen av Wales hadde latt sine to barn inokulere, med heldig resultat, ble variolasjonen akseptert. Ikke uten komplikasjoner, men en nyttig forløper for det neste viktige skritt, Edvard Jenners kukoppevaksine fra 1796 - dyresykdommen som ble den første egentlige vaksine, av det latinske ordet vacciniasom betyr kukopper (vacca= ku), og grunnlaget for at koppesykdommen siden 1980 er utryddet.
Det er litt leit at nettopp vaksinene skal bli rammet av det moderne mediesamfunnets mekanismer. Selv Per Fugelli, som kan si så mye klokt og kraftfullt, er i intervjuform gjengitt med synspunkter om at foreldre som stiller seg kritiske til massevaksinasjon, er et positivt tegn på at det foregår en demokratisering av medisinen.
Der tror jeg han tar feil. For vaksinasjoner er ikke som andre helsetjenester. Og de egner seg ikke for tilfeldig shopping. Det er nemlig til enhver tid noen av barna som vi av ulike grunner ikke får vaksinert, anslagsvis 3-5 prosent, f.eks. på grunn av alvorlig eggallergi, kreft eller nedsatt immunforsvar. Disse barna oppnår likevel den beskyttelse som ligger i at alle andre lar seg vaksinere, slik at smittestoffene ikke sirkulerer i befolkningen. På fagspråket heter dette flokk-immunitet.
For å oppnå den tilleggseffekten kreves det bokstavelig talt at vi går i flokk - til helsesøster, og lar barna våre bli vaksinert. Mot difteri og stivkrampe, mot kikhoste og polio, mot tuberkulose og MMR. Ikke alle vaksinene er 100 prosent effektive. Men sykdommene er borte. De florerer fortsatt mange steder i verden, og det skyldes ikke bare gode levekår hos oss at de holder seg unna. Det skyldes først og fremst vaksinene.
Derfor er det mer enn solidaritet som bør få småbarnsforeldre til å legge veien om helsesøster. Før eller siden skal de små poder ut i verden - på reise. Da er det greit om de har motstandskraften i orden.
__________________
Bror juli -98 og Søster juni -01 og Lillesøster 19. sept -08
|
- mai 2001 og 
-April 2004
(f.26.10.01) og stemamma til Sander (12 år)
og bærebarn
Steffen 
(Februar.92)
Linjærmodus
