Overvektige barn....

Jeg stusser veldig rundt temaet overvektige barn....

De senere årene har jo anntallet øket betraktelig, og det vil det kanskje forsette å gjøre hvis det ikke settes enda mer fokus på det...?!

Noen mener jo at overvekt er genetisk/arvelig.... men er det sånn?

Lillebroren min var "tykk" som baby, men ble "tynn" i 2 års alder. Når han begynte på skolen begynte kiloene å komme igjen. Og da han gikk på videregående var han veldig tykk! Han har heldigvis klart å gå ned 30kilo!! Men jeg har alltid lurt på HVORFOR han ble så tykk?! Ingen av oss andre ble det.....

Jeg kjenner mange overvektig som har tynne barn og mange normalvektige som har overvektige barn.....

Det er jo ikke nødvendigvis sånn at man BLIR tykk hvis mor og/eller far er det? Men de som er overvektig pga for mye karbohydrater og usunt fett og for lite trim (jeg mener IKKE de som av medisinke grunner er overvektige!) fører vel kanskje ofte matvanene sine over på barna, og dermed blir barna også overvektige? Dersom man passer på at barna "trimmer" (misforstå meg rett) og spiser sunt, SELV OM man ikke gjør det selv, så tror jeg ikke barna ville blitt overvektige...

Det var et innlegg på nyhetene i sommer, om en skole hvor rektor hadde bestemt at skolebarna skulle gå av bussen (var det 1KM?) før skolen, fordi de skulle få inn litt mer aktivitet i hverdagen. Dette var det en hel haug av foreldre som satte seg i mot, og dermed kontaktet media. Jeg skjønner ikke problemet jeg? Jeg er bare kjempe glad de gangene ungene har mulighet til å bevege seg ute i frisk luft og være i aktivitet! Jonas går t/r skolen hver dag, og det er nesten 4km. I tillegg til all annen aktivitet, i skigruppa og skøytegruppa.

Før i tiden, da mine foreldre var var små og tidligere, var det jo nesten ingen overvektige barn, ikke så veldig mange overvektige voksne heller (i forhold til i dag).

Jeg tror det kommer av at vi beveger oss for lite! Vi har alt for mange "hjelpemidler" som f.eks bil og buss.... Og jeg tror mange utnytter seg av de mulighetene, selv om man egentlig har muligheten til å gå eller sykle! JEG er selv blandt de som tar bilen ganske ofte!

T.o.m på kjøkkenet kunne vi forbrent en god del kalorier ekstra! Det å stå og kna brøddeig til 10 brød 3.hver dag ville styrket armene bra og forbrent litt kalorier. Men nå bruker vi kjøkkenmaskin i steden ! (Også jeg)

[Iset]

Har ikke tid å skrive så mye akkurat nå, men du setter fokus på noe veldig viktig her.
Barna beveger seg helt klart mye mindre idag enn før. Playstation og TV har nok mye av skylden.
Men barn blir (om det ikke er sykdom osv inne i bildet) heller ikke overvektige om de ikke har matvaner som understøtter det, og her er det nok mange foreldre som bør gjøre en bedre jobb.
Sukkerinntaket har jo eksplodert i våre dager, det er sukker i ALT, tilogmed i kokt skinke og annet kjøttpålegg! Det er billig "fyllmasse" for produsentene.
Foreldre bør være mer obs på hva som inneholder sukker. En yoghurt hver dag er kanskje ikke det verste man kan spise, men en yoghurt hver dag i tillegg til syltetøy, prim og saft kan være ganske så uheldig.
G.I (glykemisk indeks) er også en viktig faktor etter min mening.

Skjønner ikke foreldrene som protesterer på en kilometers spassertur jeg heller. Klart både små og store bør bevege seg mere i hverdagen.

Men jeg synes du glemmer en vesentlig ting. Genetikk sier ikke at en nødvendigvis blir tykk, men at en kan være disponert for det. Jeg er selv overvektig og jeg er insulinresistent. Mazungen viser ingen slike tegn, men hun vil ha disponeringen i seg. Å begrense hverdagsukkeret og ikke fyre opp med masse raske karber i tide og utide kan forebygge problemer for henne senere i livet.

Leser en på innholdsfortegnelsen til mat ser en at det er sukker i utrolig mye rart. Hvorfor må det være sukker i skinke?

Opprinnelig postet av Maz

Leser en på innholdsfortegnelsen til mat ser en at det er sukker i utrolig mye rart. Hvorfor må det være sukker i skinke?

Nei, det er vanskelig å forstå det.......

[Maximillia]

Det må vel være snakk om helt minimale mengder sukker i skinke, ellers måtte vi jo kjent smaken? Jeg skjønner heller ikke vitsen i at det skal være der i det hele tatt, men de minimale mengdene det kan være snakk om er vel ikke akkurat det som gjør utslaget.

[Iset]

Opprinnelig postet av Maximillia

Det må vel være snakk om helt minimale mengder sukker i skinke, ellers måtte vi jo kjent smaken? Jeg skjønner heller ikke vitsen i at det skal være der i det hele tatt, men de minimale mengdene det kan være snakk om er vel ikke akkurat det som gjør utslaget.

Nei det er sant, men det har vel heller ingen sagt. Poenget er at de tilsetter sukker i ALT, i de merkeligste ting! For å gjøre det billig. Og mange er jo ikke klar over hvor mye det er sukker i. Hver for seg er de kanskje ikke "skadelige", men samlet kan det jo fort bli for mye, særlig om det blir inntatt daglig. Syltetøy og prim er jo feks. dagligdagse pålegg i mange hjem.

[Maximillia]

Jeg tror forresten ikke jeg kjenner ett eneste skikkelig overvektig barn.

[Maximillia]

Jeg skjønner jo at det er billigere når man lager syltetøy, å bruke masse sukker istedet for masse bær. Men at det kan gjøre skinken noe billigere har jeg vondt for å forstå.

[Iset]

Opprinnelig postet av Maximillia

Jeg tror forresten ikke jeg kjenner ett eneste skikkelig overvektig barn.

Det gjør jeg. Flere. Og det er grusomt å se matvanene de har hjemmefra, jeg blir helt dårlig.

[Fluke]

Jeg kjenner jeg reiser litt bust når det snakkes om overvektige barn. Dette fordi at de barna jeg har vært borti som var overvektige har vært trøstespisere, og de ville ha trøstespist enda mer hvis noen kom og maste om at de var overvektige. Når det er sagt må det jo også sies at det er viktig at det settes fokus på dette sånn at foreldre kan være mer bevisste på hva de putter i ungene sine og hvilket forhold de selv har til mat. Med forhold til mat mener jeg at enkelte sier at "nå skal vi kose oss med noe godt" før de setter sjokoladeskåla på bordet, men lar være å si det samme når de setter fram fruktfatet. Dermed kan barnet oppleve at å spise godterier er noe positivt som de kan trøste seg med hvis de føler seg nedfor...