5 år- skal de si fra hvor de går?

[Humlesnurr]

Jeg vil gjerne at 5-åringen vår skal si fra hvis han går på besøk til noen av naboene, er det for mye forlangt av meg? Det er greit at han er ute alene, men jeg synes han skal si fra hvis han går inn til noen.

[Kitty80]

Helt klart! Nå har ikke jeg noen 5 åring da, men om de skal gå noe sted så er det en selvfølge at de sier ifra hvor. Kjedelig å måtte ringe rundt til alle naboene for å få h*n hjem da.

[Mamae]

Opprinnelig postet av Humlesnurr

Jeg vil gjerne at 5-åringen vår skal si fra hvis han går på besøk til noen av naboene, er det for mye forlangt av meg? Det er greit at han er ute alene, men jeg synes han skal si fra hvis han går inn til noen.

Nei det er ikke formye å forlange av en 5 åring nei.
Klart du skal vite hvor han er og ikke minst hvem han er med.

Synes t.o.m at en 5åring er forliten til å ferdes ute alene jeg.
Kommer selvfølgelig an på hvor man bor,
men jeg har nok helst sett at når Gutten min om 1år blir 5,at han ikke går lengere en at jeg kan se han fra vinduene/trappa (avstand slik at man hører om jeg roper/han roper)
Mulig jeg tenker andeledes om 1år da
Men at jeg vil hvite om han går inn til noen,ja den holder jeg fast på til han er ferdig med barneskolen iallefall.

[gullli]

Min frøken på 4,5 år får også være aleine ute her hvor vi bor (bilfrie gater, nesten som et lite tun der naboene kjenner hverandre), men hun må komme inn og si i fra om hun går på besøk til noen Hun må også komme innom å si i fra om de går videre derfra, og om de går på lekeplassen som er noen meter bortenfra der jeg ser fra inngangsdøren. Dit får hun ikke gå aleine, men bare om de er flere og helst sammen med en voksen. Får noia ved tanken på at jeg ikke vet hvor hun er, og det har heldigvis ikke skjedd enda, selv om hun har fått være ute aleine en stund.

[Humlesnurr]

Takk! grunnen til at jeg spør om dette, er at jeg var akkurat og hentet ham hos naboen (som forøvrig også er mannens besteforeldre). han var da utenfor her alene, og lovte at han ikke skulle dra noen andre steder. Vi bor på et sted uten trafikk like ved huset, men vi bor like ved sjøen. Det er ikke så mange andre som bor rundt oss. Jeg var ute og snakket med ham litt før, og da sa han at han var hos den andre naboen, men i hagen, noe jeg syntes var greit. Da jeg skulle se om ham igjen, fant jeg ham ikke, og en kjapp runde på tomta vår resulterte i ingenting. Så jeg gikk opp til naboene, hvor han ofte pleier å være. (vi har hatt noen runder med dette før også)

Og ganske riktig, der satt han. jeg sa til ham: hei ****, er det her du er, du vet jo at du må si fra om du går noen steder! Og med det så var helvete løs. Jeg fikk rett og slett rævkjeft av oldeforeldrene, som informerte meg om at sånn kunne jeg ikke holde på, jeg måtte da la store gutten få løpe fritt! Han går da hverken ved sjøen eller på veien, kunne de fortelle! Jeg prøvde å si at jeg gjerne vil vite hvor han er, for det kan jo være at han plutselig ser noe ved sjøen som frister, det vet man jo aldri! Men de bare fortsatte, og sa at nabojenta, hun løp jo som hun selv ville hun! Kunne da ikke holde på sånn, ikke rart at gutten er nervøs på natta! (han har en periode der han er veldig mørkredd og redd på natta)

Nei, jeg ble egentlig ganske frustrert av dette jeg, og begynte å tenke på om han faktisk er stor nok til å bare kunne løpe mellom naboene sånn?? Jeg synes ikke det helt enda

[Gus]

oj det var litt av ei bøtte å få av oldeforeldrene.

Nei her får IKKE 5 åringen lov til å gå inn/andre steder en jeg sier uten å si i fra først

[Kii]

I alle dager.. Det var da litt av en lekse du fikk fra oldeforeldrene. Mulig det kommer av at de er av en helt annen generasjon, og det var vanlig å la barna løpe fritt på den tiden? Uansett så er det du som er mammaen, og du som bestemmer.

Jeg mener at ALLE i husstanden skal si ifra hvor de går, uavhengig av alder (Okay, kanskje ikke katten, men skulle gjerne sett at hun også sa i fra ).

[Smula]

I alle dager for en reaksjon! Selvfølgelig skal gutten si fra om hvor han går, når skal du ellers vite om, eller når, det er grunn til bekymring? Det er da ingen selvfølge at oldeforeldrene er det eneste stedet han går til. Jeg forventer til og med at mannen melder fra om at han stikker ut en tur, og han kan jeg jo faktisk få tak i på telefon hvis det er noe. At femåringen har meldeplikt er fryktelig selvsagt, spør du meg. Når man bor sammen har man et ansvar for hverandre. Et ansvar å si i fra om at man blir borte, så ikke de som sitter igjen hjemme trenger lure på, og bekymre seg for hvor den andre er blitt av, og et ansvar for å iverksette tiltak dersom den andre skulle bli borte. Dette terper vi mye på her hjemme, ungene er godt drillet på dette og melder til og med i fra om doturer.

[gullli]

Jeg hadde rett og slett blitt forbanna om oldeforeldrene til jenta mi hadde sagt noe slikt
Men slik var det kanskje før... Bare når jeg var liten var det jo annerledes, og jeg hadde ikke latt jenta mi løpe rundt som mine foreldre lot meg og søskenene gjøre. Jeg er oppvokst på gård uten trafikk i det heletatt og fikk løpe rundt som jeg ville. Jeg husker hvordan vi klatret oppå bjelkene i taket på redskapshuset f.eks. Ca 5 meter rett ned på enten betonggulv eller traktor, høygafler og annet snacks, og vi måtte jo klatre der for å komme frem til kattungene som kattemor hadde gjemt oppå der Gikk jo bra med oss da, men ikke store ubalansen som skulle til før det hadde gått galt.

Så litt kontroll synes jeg det er greit å ha, man vet aldri hva de finner ut at de bare MÅ gjøre.

[Tash]

Her sier alle hvor de går - han som er 10 kommer fortsatt og sier ifra om han går til noen andre eller finner på noen annet å gjøre.
De andre har mobil, så de ringer somregel for å fortelle om de forflytter seg.