Vi har vært på blodprøvelab'en med poden (2,5 år) en del ganger. Den ene gangen måtte de tappe veldig mye, og det var et mareritt...

Han har arvet mine "skjøre" blodårer, så det er dårlig "flow" og vanskelig å finne brukbare årer. Han måtte tviholdes i evigheter, og han skrek så han ikke fikk puste.
De andre gangen har det gått bedre, men da har de bare trengt litt. Han stikkes i armen, og vi har ikke brukt Emlakrem. Han reagerer ikke på stikket, det er når de må holde armen hans fast at han blir redd og skriker.
__________________
“God, grant me the serenity to accept the things I cannot change,
the courage to change the things I can,
and the wisdom to know the difference.”
Reinhold Niebuhr
Hjertemamma med hjertebarnet'05 Støtt LHL!