Frustrerende-astma-idiot sjef osv.

[Billa21]

Jenta mi på 3 år har astma. Har vært dårligere de tre siste ukene nå. Mye hosting/ brekninger, tetthet når henne sover. Vanskelig for å sovne (pga all hostinga), må ligge høyt med hodet. Har vært hos legen og tatt en allergiprøve som vi får svar på i slutten av uka + at vi skulle øke medisin dosene.
Det som er frustrerende er at det er barnehagedag i morra. Vil egentlig ikke at henne skal være ute enda, for da blir det værre. Men føler ikke at vi kan være hjemme igjen...Hva skal jeg gjøre?

Problemet er at på mannen sin jobb blir de sure viss han ringer og sier at han ikke kan komme pga sykt barn. En gang la sjefen på telefonen, og sist gang var det en lang avhandling om at dette ikke gikk an osv, måtte finne en løsning på dette. Mannen min fikk også spørsmål om ikke jeg kunne være hjemme istedet, eller om ikke foreldrene hans kunne stille opp,eller om vi ikke kunne ha barnevakt. Vi har ikke gått over de syke dagene vi har rett på altså, men det er bare så frustrende når en gang på gang skal få dårlig samvittighet for å måtte være hjemme med sitt syke barn

Vi prøver å være hjemme ca annehver gang. Men det blir alltid krangling når det er mannen sin tur, for han tør nesten ikke å ringe til sjefen sin å si at han ikke kan komme. Og forrige gang jeg ringte til sjefen min for å si at jeg måtte bli hjemme, så sa henne "så mye syk henne er da". Blei faktisk litt lei meg av den kommentaren. Skal ikke være så lett. For andre folk så virker kanskje dattera vår helt frisk, men de ser ikke alt sykdommen dreier seg om.

Sorry syting, måtte bare få ut litt frustrasjon.

[LynxLynx]

Dette er ufint av arbeidsgiverne. De har faktisk ikke noe med å utale seg om barnets sykdom.

Er dere organisert? I så fall, ta en prat med tillitsvalgt! Dere har jo krav på fri ved barns sykdom, og arbeidsgiver har ikke så fryktelig mye han skulle ha sagt i så måte.

[matelulla]

Jeg vet AKKURAT åssen du har det. Dattern vår på 2 har slitt med det samme jhele livet og ifjor var hun skikkelig dårlig. Jeg startet i ny jobb i Januar ifjor, og først i slutten av april var jeg en hel uke sammnhengde på jobb. Da hadde vi delt det ganske likt mellom oss jeg og mannen, og til og med fått moren min til å passe en del.
Hos oss var det jeg som ble møtt med utrolig lite forståelse hos arbeidsgiver. Fikk kommentaren " Dette er første gang du er her en hel uke i strekk! TENK på det da!". Hadde en veldig lite forstpåelsesfull sjef, og hun kom med sårende kommentarer støtt ala dine, "så mye syk hun er da" og " det var da voldsomt". Dette var under utredninga hennes. Og jeg jobber i barnehage så en skulle tro de hadde forståelse for syke barn der.
Da legene ikke fattet var det var med henne og begynte å utrede henne for hjernesvulst hadde jeg ikke mer å gi. Jeg ble sykmeldt og kommentaren fra sjefen var kun "er du også syk nå da?" Ingen god bedring eller noe.
Da får man lyst til å gi alt for dem liksom.

Jeg har dessverre inegn fode råd til deg, men jeg håper det ordner seg og at arbeidsgiveren får vett i hue en dag. Du vet at du har krav på flere sykedager? Selv om det ikke hjelper ift innstillingen til arb.giver så har man iallfall retten på sin side. Vi måtte ta ut ferie i mai vi. Da hadde hun vært så mye syk allredre.
Heldigvis retter det seg som oftest når man får kontroll på medisineringen og sykdommen. Håper på det beste for dere. Stå på ditt! Det kommer ikke dere til gode å gå med dårlig smvittighet for dette. Det er barnets helse det er snakk om!

[Billa21]

Takk for omtenksomheten

[Karisma]

Samme hos oss også. Mannen min sa opp jobben sin pga dette. Vi har 2 barn med astma. Har vært innlagt 5 ganger på 5 mnd nå. Synest det er utrolig leit at andre folk ikke har mer empati enn at de kan oppføre seg slik!

Håper dere klarer å finne en måte å få sagt til sjefene hans at dette er deres liv og at slik kommer det dessverre til å være en stund. De må forholde seg til reglene som gjelder. Det gjorde ikke min manns sjefer. Han går nå oppsigelsestiden sin. Mens jeg var innlagt med jenta vår i forrige uke måtte mannen min hente gutten vår i barnehagen litt tidligere fordi han var dårlig. Da spurte ene sjefen hans: Kan hun aldri gjøre det den kjerringa di da? Slikt er bare ikke akseptabelt!