Nå har jeg gitt opp omtrent. jeg aner ikke hva jeg skal gjøre lenger..

Og jada, jeg VET at det ikke hjelper å bli sint eller frustrert foran barnet men jeg klarer ikke styre meg heller..
Har en snart 5 åring som periodevis tisser/skvetter på seg.
Det er fint lenge, også plutselig begynner hun igjen.
Det starter med en uvi, eller ikke uvi en gang, en blære kattar vil jeg heller si.. hun får det utrolig lett, og da er vi i gang.. da må jeg liksom trene henne opp helt på nytt igjen..
Nå merker jeg det begynner å bli utrolig frustrerende og det merker hun også at jeg syns. Jeg klarer ikke ta meg sammen og være rolig og "moderlig". I sted tok jeg meg i å rive et klistremerke ut av boken hennes fordi hun hadde vært så "uflink" å ikke gå på do i tide..

jeg angrer jo straks jeg gjør slikt, fordi jeg VET at hun prøver så godt jeg kan... dette var det tredje uhellet i dag.
Hun går og holder seg lengst mulig og da rekker hun ikke frem til doen. da er det alltid en liten skvett i trusen.
Det værste nå er at hun har begynt å lyve om det, helt bombesikkert fordi hun ser at jeg blir irritert og da blir hun lei seg og vil ikke si det. Hun later derfor som ingenting og kan gå lenge med våt truse og dermed er det en ond sirkel for da går ikke blærekattaren vekk.
det går som oftest en hel uke før hun er "normal" og opptrent igjen, også kan det gå 2 uker så får hun plutselig en blære kattar igjen også er vi i gang..

dere skjønner frustrasjonen???
Jeg lurte før på om dette var noe psykisk, pga vi har hatt en turbulent tid bak oss, men når det alltid starter med en blærekattar....?

Nå startet det på lørdag, pga jeg lot henne bade ute i en balje i hagen i mange timer pga varmen..
Hun er snart 5 år!!! og det kommer snart en baby i hus.. jeg ser for meg at dette kommer til å være forferdelig hvis det fortsetter...
Hun har en klistremerkebok hvor hun får klistremerker hver kveld hvis hun har klart å rekke doen hele dagen og ikke hatt uhell.Vi hadde en avtale nå at når hun får 20 klistremerker så skal hun få en dukkevogn til dukken sin, noe hun ønsker seg kjempe masse...
Pleier ikke gi noen straff eller noe selvfølgelig hvis det skjer noe.. men i dag toppet det seg bare helt og jeg rev ut et..

Det er bare så sinnsykt frustrerende, og min (dårlige) unnskyldning er bare at jeg er så sliiiiten og høygravid og vaaaarm og irritabel...
Hva i all verden skal jeg gjøre???