Redsel/angst hos 5-åring?

[lied74]

Sønnen min på 5 år har alltid vært redd for dyr, selv små søte sommerfugler var han redd for for et par år siden.
Nå er han ikke redd for insekter, han plukker opp marihøner, edderkopper, tusenben og metemark, men det siste året har han blitt merkbart mye reddere absolutt alt annet av husdyr! -nå er han veldig betenkt på å gå tur på gaten i tilfelle vi møter en katt, og venner av oss som har hund kan vi ihvertfall ikke reise på besøk til, selv om de lover at de skal sette hundene inn på et rom så han ikke ser dem engang.

I tillegg er han superredd for å være "alene" oppe mens vi er nede, han tør såvidt å gå på do og tisse i 2.etg. hvis vi står i bunnen av trappen (do er rett opp trappen), hvis han skal noe annet må vi stå utenfor døren. (får ikke lov å være med inn)

De kveldene han våkner før vi har lagt oss, kommer han løpende ned trappen, gråtende og tilnærmet hysterisk, vi spør hva det er og han sier han er redd.
-Vi spør hva han er redd for, han sier han er redd for at det skal komme tyver inn gjennom vinduet.

De nettene han våkner etter at vi har gått og lagt oss kommer han inn til oss og sover mellom oss, han har fullt lys på i sitt eget rom, han blånekter å legge seg uten fullt lys.

Jeg spurte legen min om dette var noe vi burde ta tak i, for jeg synes det ikke akkurat blir bedre - om vi skal ha oppvåkninger hver eneste kveld og han er redd, tenker jeg at det vil ha en innvirkining på nattesøvnen og konsentrasjonen hans når han begynner på skolen om ett år.
Legen mente at tilbudet innen barnepsykiatrien var så pass dårlig at han var veldig nølende med å henvise oss, men vi kunne jo sikkert få en henvisning, men han hadde ikke store troen på det, liksom... -fikk jo seff ikke noen henvisning, det virket mest som om at han mente at det var en fase han må gjennom, men jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre!

Når det gjelder dyr ser han ofte at jeg klapper på dyr, eller hilser på dem, vi drar innimellom og rir, det tør han liksom, men smågrisene som rusler rundt er han livende redd...
Når det gjelder kveld/natt forsøker vi å rasjonalisere, ikke bagatellisere det han er redd for, at vi sitter nede og ser begge dørene, så om det skulle komme noen ser vi det, og det går ikke an å klatre opp veggene, pluss at vi passer på han og huset vårt.