Abort?...eller ikke?

Har ei stund følt meg veldig sliten og trøtt noe jeg anså som veldig naturlig siden jeg har to små jenter.Men den siste uken har jeg følt meg noe kvalm så jeg bestemte meg i dag for å ta en graviditetstest.Har tatt to og begge viser positiv.Kunne ikke helt tro det.Aner ikke hvor langt på vei jeg er.Jeg ammer minste jenta som snart blir ett år og har vært uten mensen.Jeg fikk en blødning før påske en gang.Husker ikke helt når.

Vi hadde begge bestemt oss for at vi ikke ville ha flere barn, at vi hadde fått de to vi ville ha.Nå sitter jeg og grubler veldig.Jeg er helt i mot abort men samtidig innerst inne vil jeg ikke ha en til.Aner ikke helt hva jeg skal gjøre.Samboer støtter meg uansett hva mitt valg faller på.
Noen som har gode tips og råd og gi til meg?

[Reppis]

Vil bare gi deg en stor klem jeg. Lykke til med valget!

[tinwin]

Det tørr ikke jeg å råde noen vei på... Du må rett og slett bare gjøre det du føler er riktig for deg, fordi det er du (og mannen) som skal leve med det!
Lykke til

[Vinga]

Vil ikke gi deg noen råd her annet enn tenk deg nøye om før du bestemmer deg. Husk at dette valget skal du og din mann leve med resten av livet uansett hva dere finner ut av.

Det er så vanskelig falle på det "riktige" valget for oss.Han støtter meg jo uansett hva jeg velger så i bunn og grunn er det mitt valg som må avgjøre.Skjønner bare ikke hvordan jeg skal få det til.Han sier jo og det at vi ved en senere anledning kan få et barn til når det passe bedre men da tenker jeg:...er det noen gang man finner den absolutt rette anledning.Selv om det ikke er planlagt så får man det til.Vet bare ikke om jeg vil klare en tredje unge..føler det er så egoistisk av meg tenke slik.

Noen som vet noen plasser man kan ringe for å prate litt? Få litt hjelp til sitt valg.

[Annba]

anbefaler deg å sjekke ut www.amathea.no
Der står både kontaktinfo og hvor de holder til.
De som jobber der kan hjelpe deg med å ta det rette valget.
Lykke til!

Er du i tvil så råder jeg deg til å beholde barnet. Jeg hadde det akkurat som deg. Det kom som et sjokk at jeg var gravid, var kjempe sliten fra før, og orket egentlig ikke noe svangerskap eller barn. Vi hadde en veldig tøff tid, men nå som barna har blitt større er vi veldig lykkelige. Kunne aldri ha vært uten vår minste gullklump. En abort får du ikke gjort noe med viss du skulle angre, og jeg vet at de tankene hadde gnagd mye i meg.

Uansett valg, lykke til!

Må bare få takke dere alle for gode ord og tanker.Det hjelper å høre andres meninger.Jeg skal ta helgen i bruk til å tenke over dette.Men det er overhodet ingen enkel oppgave.Føler folk vil syns at jeg er en dårlig person om jeg skulle velge å ta det bort.Det er vel helst samvittigheten min som tynger meg.
For jeg vet at jeg ikke vil ha en til men samtidig når man alt har klart å komme seg opp i denne situasjonen må man ta ansvar for sine handlinger føler jeg.Også er det med det hvordan jeg vil komme til å reagere i ettertid, om jeg vil slite med det eller at det går helt greit.Det er jo så forskjellig hvordan vi tar det.

Nei jeg skal finne ut av det og komme tilbake å fortelle om mitt endelige valg.

Nok en gang tusen takk til dere alle her.

Da har jeg fått tenkt en del men ikke blitt så veldig mye klokere i mitt valg.Jeg skal på Amathea i morgen for samtale så håper dette kan hjelpe meg litt.
Selv om jeg heller mest mot abort er det kanskje greit få pratet litt og fått litt veiledning fremover.Håper ikke det er mange som trenge havne i en slik situasjon for det er overhodet ikke lett dette.

[oslo78]

Man angrer ikke på de barna man får - det er det noe som heter. Tror det er mye i det. Lykke til!