Uplanlagt gravid

Huff, kjente antydninger til noe jeg har kjent før og våknet i dag med en sikker følelse av å være gravid igjen. Har tatt en test som ble som antatt positiv.

Jeg er gift har to barn født i 2004 og 2006, og vi er begge enige om at vi ikke skulle ha flere barn. Spiral skulle settes inn i august... er det mulig..??

Vi har begge gode jobber og en solid familie så det er ikke en "katastrofe", men jeg har store problemer med å se hvordan jeg skal få tid til å følge opp tre barn. Mannen støtter meg i det jeg gjør, men han vil helst at vi avbryter svangerskapet og jeg må vel si meg enig i det. Jeg er veldig glad i barn og hadde vi vært yngre hadde jeg nok ikke stusset på et tredje barn. Sannsynligvis hadde vi da fått et planlagt et, men nå er jeg 37 og nærmer meg 38 dersom barnet blir født.

Valgets kval. Det verste er at jeg tenker veldig på alle de som har problemer med å få barn og har dårlig samvittighet ovenfor de med mine tanker. Mine to beste venninner venter i adopsjonskø og her sitter jeg og velger nok abort.

[snuppa]

Det er kun du som kan den avgjørelsen, men jeg vet at dere vil klare det.

Man angrer aldri på de barna man får.

[Berta]

Mulig en ikke angrer på de barna en får, men det synes jeg blir en smule flåsete å komme med når en står oppe i selve valgsituasjonen.


Hva som er rett for deg, H.I. er det bare du som kan komme frem til, gjerne i samråd med din mann. Hva andre måtte slite med eller mene må du forsøke å skyve vekk, da det er deg og ditt liv det dreier seg om her og nå.

En ting du kan gjøre for å ta et valg, er å tenke deg livet med et barn til. Hvilke fordeler og ulemper vil dette gi deg og dere som familie? Hvilke gleder, sorger og utffordringer vil dette gi?

Hvordan vil livet ditt bli uten dette barnet, om du tar abort. Hvordan vil livet ditt bli da, på godt og vondt?

Sett gjerne opp en liste, og be gjerne om å få snakke med en veileder på området, feks helsesøster, jordmor eller Amathea. Det kan være godt å snakke med en utenforstående i en situasjon som dette, som ikke sitter i det med begge beina og som er opptatt av å ikke formidle sin mening, men kun å få frem dine tanker rundt dette. For det er tross alt ditt valg.

[snuppa]

Opprinnelig postet av Berta

Mulig en ikke angrer på de barna en får, men det synes jeg blir en smule flåsete å komme med når en står oppe i selve valgsituasjonen.

Beklager for at jeg nettopp var opp i samme situasjon selv da Berta...
Det var ihvertfall et av mine argumenter.. JEG kommer uansett ikke til å angre på at jeg får det 3. barnet til tross for at vi egentlig ikke har tid eller krefter akkurat nå.

[Berta]

Jeg har også vært der - flere ganger, og for meg var det kun provoserende med kommentarer som "en angrer ikke det barnet en har fått" akkurat når en står i valgsituasjonen. Godt at det var rett for deg å tenke sånn der og da, men det er slettes ikke det for alle.

[snuppa]

Opprinnelig postet av Berta

Jeg har også vært der - flere ganger, og for meg var det kun provoserende med kommentarer som "en angrer ikke det barnet en har fått" akkurat når en står i valgsituasjonen. Godt at det var rett for deg å tenke sånn der og da, men det er slettes ikke det for alle.

Om du blir provosert av råd og velmenende ord så bør du unngå å be om støtte og råd på slike forum som dette.

Hei kjære du.
Jeg er i en lik situasjon som deg. Om du ønsker å snakke kan du sikkert moddene hjelpe oss med å få kontakt. FÅr jo ikke sendt anonym PM eller prikk.

[Diddlina]

Opprinnelig postet av Uregistrert

Hei kjære du.
Jeg er i en lik situasjon som deg. Om du ønsker å snakke kan du sikkert moddene hjelpe oss med å få kontakt. FÅr jo ikke sendt anonym PM eller prikk.

Vi hjelper gjerne til
Bare å sende meg eller nokon andre av moddene en pm dersom dykk vil ha kontakt med kvarandre.

Trist situsjon
Håper det ordner seg til det beste for dykk og dykkar familie

[Berta]

Opprinnelig postet av snuppa

Om du blir provosert av råd og velmenende ord så bør du unngå å be om støtte og råd på slike forum som dette.

Jeg gjode overhodet ikke det Allikevel må en kunne få lov til å si og mene at det er noe flåsete og påpeke at det slettes ikke er passende for alle og enhver - samtidig som du selvfølgelig står i din rett til å si at det var rett for deg.

Da jeg jobbet som veileder, var dette en av de tingene jeg absolutt ikke burde si, og som det kom reaksjoner på hos de som hadde fått høre det.

Hei,

Takk til Berta og dere andre for svar. Og til deg som er i samme situasjon, så tar jeg muligens kontakt, men behøver nok et par dager til å la dette synke inn.

Bare på to dager har jeg blitt usannsynlig uvel og kvalm og fryser konstant. I natt følte jeg tom at fosteret sparket. Det er nok valgets kvaler som spiller meg mange puss.

Jeg er fryktelig irritert på meg selv som kunne være så utrolig tåpelig å havne i denne situasjonen. Veldig veldig unødvendig var det. Sikre perioder er med andre ord ikke så sikre...

Til kommentar om at man ikke angrer på de barna man får så er jeg helt enig. Kjærlighet finnes det nok av hos oss, men jeg ser ikke for meg et liv med tre barn som skal følges opp. Plutselig er mine to små skolebarn og da er det nok av aktiviteter å følge opp med to. Vi er begge i krevende 100% stillinger og jeg ønsker å fortsette med det. Voksenlivet mitt på jobben gir meg energi til å være en god mor på hjemmebane.

Helt sikker blir jeg nok ikke i denne situasjonen, men beslutningen taes i løpet av et døgn eller to. Jeg ønsker å være "minst" mulig gravid når aborten foretas. (Er 4- 5 uker nå). Og slik jeg tenker nå er jeg ivertfall 90% sikker selv om "kvalene ikke er grei med meg".