Dikt til brudgom.

[Bea]

Jeg vet med meg selv at på bryllupsdagen vil jeg ikke være i stand til å holde noen lang tale. Jeg hadde sett for meg at jeg sier noen takkeord til foreldre, svigerforeldre, søsken, svogre og forlover, men at jeg leset et dikt som sier ALT det jeg føler for min elskede.
Regner med at forlovere, søsken og foreldre vil dra frem "historien" vår.

Er det noen som kan hjelpe meg å finne et passende dikt? trenger ikke nødvendigvis være på norsk.

7.august 2004

Klemmer fra Bea

Jeg tror du må skrive noe selv, jeg, Bea!

[Smeeka]

Selvskrevet er jo alltid det beste, for det kommer fra hjertet! Men er man ikke poetisk anlagt, så er man ikke det.

Her er ett av mine favoritter:

Først som en stille eksplosjon.
En svimmel lykke fylte meg med skrekk
da hele verden blomstret på en gang.
Selv himmelen ble speil for dine trekk,
da hver berøring gav meg gåsehud
og alt var nytt, din hud, din munn, ditt hår.
Hvert skritt jeg tok var som en linedans.
Jeg husker at jeg tenkte: Vi er vår.

Så kom den tiden da vi delte alt.
Du ble til luft for meg og jeg for deg.
Det uunværelige vi begge puster i.
Fordi du finnes, finnes også jeg.
Som greiner vokser på det samme tre.
Slik er vi sammenvokste i vårt liv.
Jeg går min vei og du går samme vei.
Snart er det kveld. Jeg elsker deg.

Vi bærer på den samme hemmelighet.
På bunnen av hvert møte er et savn
og under lykken ligger det en angst
for dager uten ansikt eller navn.
Men elskede, vi er fremdeles her.
Hold meg fast og si at du vet
når tiden kommer blir vår kjærlighet
et stjerneskudd i samme evighet.

[Bea]

Fantastisk!

Akkurat sånn føles det! og føltes det da vi traff hverandre.
Hvem har skrevet det?

Tusen takk for hjelpen! Flere mottas med takk.

Klemmer Bea