Vil bare dele med dere et dikt som mamma leste i dåpen til Mathias, det er så fint...
BABYEN MIN
I morges ble en liten bylt lagt i armene mine,
mitt førstefødte barn, en gave fra deg, Herre.
Dette er altså det jeg har ventet på å få se i ni måneder:
det røde, skrukkete ansiktet,
de vidunderlige miniatyr-hendene
- så fullendte i hver detalj.
Jeg kjenner en mors trang til å eie. Det er m i n baby,
en del av mitt eget fysiske jeg.
Jeg kan forstå raseriet til tigermoren
når hun forsvarer ungene sine.
Også jeg ville sette livet inn
for å redde barnet mitt fra skade.
Jeg elsker å se for meg handlingene i evangeliene
da du tok de små i favn
og velsignet dem.
Den viser en ny side ved deg.
Du var ikke bare Herren, Mesteren, Legen og Lederen,
men en ung mann som var glad i småbarna.
Får jeg komme til deg, Herre, med babyen min?
I tanken nærmer jeg meg langsomt,
og det dyrebare barnet klynger seg fast til meg,
mens det leter etter noe i ansiktet ditt som sier at du tar imot det.
Øynene dine smiler velkommen idet jeg legger skatten min
I dine utstrakte armer.
Tiden står stille mens du velsigner ham,
og så gir du ham tilbake til meg.
Jeg skal aldri glemme det, Herre. Han er barnet mitt,
men han hører også deg til – nå.
Å, hjelp meg å være en god oppdrager,
så både mor og far får glede av ham.
Flora Larsson
__________________
Mamma til Mathias (april'02) og Mina (11.juni 2005)
Fødselsrapport
|