Første jul borte fra mamma og pappa og søsken...

[Amalie]

Hei

Julen nærmer seg folkens. I år er første julen uten mamma og pappa og søsken. Skal være sammen med mannen min og lillegutt og svigers. På en måte gleder jeg meg. Skal bli hyggelig å lage sin egen jul. Men jeg gruer meg fælt til å ikke være sammen med "mine!" Siden familien min bor på andre siden av landet ser jeg dem ikke før i januar... Lurer på hvordan jeg skal klare å smile som en sol hele dagen. Begynner nesten å sippe bare jeg tenker tanken jo! Min jul hjemme hos mamma og pappa er slik den alltid har vært i mine 30 år!! Vet jo at jeg en eller annen gang må være uten dem, men likevel...

Well- det var dagens hjertesukk...
Synspunkter?


Klem fra Amalie

Jul med min elskede mann
og lillegutt =
Jul uten mamma, pappa og søsken=

[LilleVirre]

Jeg skjønner deg veldig godt.

Slik følte jeg det og. Vi skal være halve her og andre halve der.

Synd dere ikke får delt det opp. Det er ikke stor trøst, men dere kan snakkes på telefon.

Uff....Jeg føler med deg

Viss det er noen trøst blir det sånn for meg også, første jul borte. Jeg gruer meg litt jeg, fordi jeg liker ikke svigermor litt engang Hun er altfor sjefete og skal styre alt, har fått henne helt i vrangstrupen
Prøver å se fremover 1 år, at neste jul igjen blir vi sikkert sammen med min familie Går faktisk å lurer på om vi skal innføre vår egen tradisjon, å feire julen sammen med min egen lille familie: jeg, mannen og den lille gutten vår. Dette fordi jeg ikke liker svigermor. Litt egoistisk kanskje, men det er nå bare sånn......


Klompen og Eirik

[Myagi]

Jeg vet ikke hva jeg kan si for å trøste deg...

Jeg hadde første jul "borte" i fjor,så der satt jeg da; HØYgravid (termin 26.) sammen med noen jeg nesten ikke kjente.

Men i år! I år er det min tur!

Så gled deg heller til neste år er moralen her!

[Trampoline]

Sånn har jeg det også, men en gang må jo bli den første

Det verste er at jeg har dårlig samvittighet overfor familien min (mamma & co), men det er jo bare teit. Vi har jo planlagt dette siden i fjor jul

Du skal se det går bra

[Magica]

Nøyaktig det samme problemet har jeg. Jeg gruer meg skikkelig til å ikke være sammen med mamma, pappa og broren min.

Jeg gleder meg jo til å feire jul med min egen lille familie, men siden vi bor så langt unna er det ikke bare bare for dem å komme hit heller.

Jeg tenker på folka mine som skal sitte alene på julaften uten meg... det er trist syns jeg! Helst skulle alle vært samlet.

Svigers kommer sannsynligvis til oss, det er jo koselig. Men helst skulle jeg hatt mamma og pappa her også, sånn at de får feire jul med sitt første barnebarn..

Men neste år er det deres tur, selv om jeg gruer meg litt til julaften ja...

Det er tøft å bli voksen!

Det som Klompen skrev var så dekkende for min situasjon, at jeg ikke trenger å kommentere saken noe nærmere...

Vil ønske deg - og alle dere andre lykke til med julefeiringa. Vi får prøve å gjøre det beste ut av det!

[Tonjemor]

Sender deg en stor .. Vet akkurat hvordan du har det, jeg er i samme situsjon som deg denne jula

[Pippi-mor]

HEI!

Jeg skjønner deg veldig godt! Hadde min første jul uten "min" familie for 2 år siden. Vi var hos mamma og pappa lile julaften, og da mannen min og jeg skulle reise gråt både jeg, mamma og søsteren min. Og det kom noen tårer på julekvelden da jeg åpnet gaven fra mamma. En NYDELIG juleduk hun hadde brodert selv, med et kort hun hadde skrevet så masse koselig til meg. (*snufs*). Iår skal vi til svigers igjen. Det går sikkert litt bedre, det blir jo Marte`s første jul, ser frem til det.

Ønsker deg lykke til! Det er alltid verst første gangen. Og koselig blir det uansett, selv om det ikke blir akkurat sånn du er vant med...

GOD JUL!