Har dere julenisse på juleaften?

[Anin]

Jeg tenker en del rundt sånne ting...nå er jo Ida Louise for liten til å skjønne hva en nisse er...men jeg og mannen min har snakket en del på dette...nisse, påskehare,tannfe osv.
Jeg for min del, har ikke lyst til å lyve til Ida Louise og si at "jo, julenissen finnes." Men jeg har heller ikke lyst til å ta fra henne den spenningen som det er med julenisse heller....eller skal jeg si skrekkblanda fryd?? For det var sånn jeg opplevde det som barn.
Og mine foreldre sa at nisse fantes.
Jeg glemmer aldri den dagen jeg fant ut at nisse faktisk IKKE fantes!! Jeg følte meg sviktet,og følte at jeg kunne aldri, aldri stole på mine foreldre igjen!!! At de hadde lyvet til meg såååå lenge, kunne jeg ikke fatte,.
Mitt eneste faste holdpungt hadde rett og slett lurt meg!

Jeg husker at jeg lovte meg selv at jeg kom aldri til å lyve for mine barn, ALDRI!!!

Men nå er jeg voksen da....og hva sier man egentilg til sine barn om dette her?
Jeg og mannen min snakket som sagt om dette her, her en kveld.
Og VI kom frem til at den dagen Ida Louise spør oss om nissen finnes, så kommer vi til å spille på hennes fantasi, og si at, noen tror på nissen...hva tror du?
Vi kommer heller ikke til å ha noen utkledd som nisse på juleaften.

Hun kommer jo til å se at det er mange julenisser rundt omkring...på butikker og i gatene...og å si at "det der er ikke den orntlige nissen...han kommer jo bare på juleaften han!" det kommer jeg aldri til å si.

Hvordan er det med dere?? Hvordan gjør dere det? Har dere nisse, og hvorfor? Har dere da isåfall god samvittighet når dere lyver til barna deres?

Nysjerrig i kveld jeg..

He he, datteren vår (som nå er fem) vil gjerne tro på nissen selv om hun i fjor kjente igjen naboen. Hun skjønner at det er noen som har kledd seg ut, men samtidig så synes hun det er herlig (ja, skrekkblandet) at han kommer.

Hun legger merke til alt, og spurte om jeg ikke syntes de sokkene han hadde var litt feil for nisse å være.

Så nissen kommer til oss selv om hun ser hvem som er bak, her er det som et lite rituale mer enn at man skal skape tro på noen bestemte figurer.

men jeg husker også hvor skrekkherlig det var da han kom

[Nennemor]

Vi lyver villig vekk og naboen vår skal være nisse hos oss i år som i fjor. Elise elsker det! Det er så fantastisk at hun skjelver av fryd og hun gleder seg masse. Dessuten så kommer jo en ny nisse-serie i barne-TV og den skal vi kose oss masse med.

Kanskje kommer hun til å bli djupt såra og vonbroten når hun oppdager sannheten, men det får vi heller takle når den tid kommer.

Jeg avslørte nissen (morfar) da jeg var to og et halvt, men synes det var moro allikevel og da den lille attpåklatt-lillebroren kom spillte jeg på lag med foreldrene mine og snakket masse om nissen til ham. Det var jo bare koselig.

[ville]

I stedet for å si at nissen bor på nordpolen, kan man jo f.eks. fortelle om opprinnelsen til nissen. Har ikke lest meg opp på historien nå, men opprinnelsen til julenissen er vel virkelig nok. Det var vel en nederlandsk(?) biskop som gikk rundt i hjemmene å spurte om det var noen snille barn der, og ga de snille barna en gave. Skal man ta det helt ut går det jo å an å prate litt om nissedagen (st.nicholas dagen) ca midt i desember. Jeg tror det var den dagen biskopen gikk rundt i hjemmene. Så kan man lage dette som et eventyr: En gang for lenge siden var det en mann som syns så synd i alle barna som ikke fikk gaver til jul....osv. På den måten slipper du å lyve og så får de en historietime samtidig. Jeg syns dette er en smart løsning. Har prøvd dette på en 1. klasse. Vet ikke om de forbandt min nisse med julenissen men jeg hadde da et svar når de spurte om nissen fantes. Det er helt sikkert noen som kjenner historien bedre enn meg her.

Ingen julenisse i år, for Flip er litt for liten.
Etterhvert kommer nok nissen, men den dagen han spør om nissen virkelig fins så må han nok få et ærlig svar
Mamma vet ikke helt sikkert, men hun har aldri sett han!
Så kan han velge selv

[Nelle]

For 2 år siden kuttet vi ut nissen og da ble storesøster skuffet da (hun er stor og vet at nissen er pappa)
Så nå fortsetter vi med nisse hvert år vi.
En søt historie du hadde: Ville!!! om opprinnelsen til nissen.

[Søs]

I fjor var Iselin bare 5 mnd, da hadde vi ikke julenisse, men i år, skal vi feire jul med hele sambos familie.

Da skal vi ha julenisse!

Og det kommer vi til å fortsette med.

Men det er et interessant spørsmål...Mange gode innspill dere har over her. Man trenger ikke lyge!

Husker jeg og tanta mi var julenisser, broren min var vel 5 år tror jeg, farmora mi snubla, hvorpå tanta mi ropte, MAMMA hvordan går det med deg! Ble nok avslørt det året

Gleden og spenningen med julenissen er en tradisjon jeg vil føre videre til våre barn.

I fjor skrev jeg og sambos datter ønskeliste til julenissen, som vi gikk på posten og postet. Det var stor stas! Og selvfølgelig visste jeg hva som stod på ønskelisten

Forøvrig lager vi grøt hver lillejulaften og setter foran peisen, og den grøtskåla er tom om morgenen

[DeeBee6]

Mannen min er amerikansk, men jøde, og har aldri opplevd å ha nisse og dette er noe han alltid har misunt andre barn. Nå som vi har fått vårt eget barn vil han gjerne at vi skal få barnet til å tro på julenissen.

Selv kommer jeg fra en familie der julenissen nok har blitt nevnt, men det har aldri vært fokus på nissen og vi har aldri hatt julenisse som kommer hjem til oss. Jeg vet at jeg helst har lyst til å fortsette denne tradisjonen.

Mannen min og jeg kommer nok til å ha flere diskusjoner på hvordan vi skal håndtere julen....

[Itherska]

Vi har hatt nisse de åra vi har vært sammen hele familien,men aldri da jeg var liten. Tror ikke det blir noen nisse i år heller.

Ja, det er vel helt klart.. Nå har jeg selv vært nisse de siste 3 årene hjemme hos oss.. -likestilling nevnte gubben?!! ha ha
Men vet dere hvem som er mest spent? Jo de voksne, de girer opp mere en unga, å det er en så stor glede for oss alle- ikke bare ungene.. Nei vi lyver ikke dersom spørsmålene kommer..!!

Selv har jeg aldri hatt nisse, å nettopp derfor vil jeg gi ett håp, masse fantasi, å en "ny" opplevelse-kun den ene gangen i året..
Jeg har selv savnet at noen kunne glede meg med impulsive ting, ungene tar nok ikke store skadder av en slik opplevelse...? Man truer ikke, masser ikke, eller forlanger å kose, om barna ikke vil slikt.. Man får MASSE flotte gaver jo for all del.. Er ikke det slik julenissen fremstår overalt da?

Hilsen julenissen HOV HOV HOV