I år feiret vi ikke farsdagen...

Grunnen er ganske enkel: Jeg er luta lei av å varte opp andre,og har tilgode å se en kakebit eller enda verre en presang på senga på morsdagen!

Nå er jeg kanskje litt stygg,men det er harde fakta!

Vi har tross alt vært sammen i 12 år og alle de andre farsdagene har jeg kjøpt presang fra meg og ungene,blomster kaffe og kake på sengen har vært en selvfølge og god middag,gjerne ute på resturant.

Morsdagen for to år siden satt jeg på badet og grein...ikke en blomsterkvast,ingen oppmerksomhet,ingenting...
Jeg grein så jeg trodde min siste time var kommet,så skuffet og lei meg var jeg.

Selvfølgelig lager ungene kort på skolen som de gir til meg og pappaen og det blir vi skikkelig glade for!

Om det blir farsdag her til neste år vet jeg ikke....
Mannen ymtet utpå ettermiddagen igår om at et par hansker hadde vært en ypperlig farsdagsgave.....
Jeg svarte at det fikk han kjøpe selv...

Uff så synd at det måtte bli slik... Det er ganske utrolig at de ikke skjønner at om de gir oss pittelitt oppmerksomhet, så får de tifolds igjen.. Vil bare gi deg en stor Du sitter vel og sliter med dårlig samvittighet også (typisk oss damer..) Vi får håpe han tar hintet, bare så synd at det som skal være så hyggelig blir så uendelig trist..

SKjønner deg veldig godt jeg,IDA.

Og du skal nok se at pappan skjerper seg til det er morsdag. Da får du sikkert en liten oppmerksomhet.

Her får du en blomst av meg, som et lite plaser på såret.

Uffda vennen min,dette var jo ikke koslig.Håper han skjerper seg og at du får mye oppmerksomhet til neste morsdag.

Dette ble oppfattet som hån, og det var ikke meningen. Sletter det derfor.

[Sandala]

Dette er en av grunnen til at det ikke feires verken farsdag eller morsdag i familien vår... Jeg syns det er MER enn nok å feire bursdager og jul. Husker da jeg bodde hjemme, ordna far min både det ene og det andre til mor mi - og jeg fikk inntrykket av at han gjorde det kun for at det ikke skulle bli sure miner. Jeg la fram et forslag om at vi skulle slutte å feire disse tulldagene - og alle var enige Min morsdag har aldri blitt feira - ikke farsdagen til dattera mi heller. Og pappaen til lillegutt fikk heller ingen oppmerksomhet i går, han syns heller det ikke er så viktig.

Er det ikke enklere å bare kutte ut å feire disse dagene da? Om den ene glemmer dagen til den andre - blir man jo skuffet... Feir heller litt ekstra på bursdagen.

Blomst til deg!

La oss håpe at du har "vekket" han! At han fikk føle litt av det du gjør når han overser at det er morsdag.

Min mann er litt i samme gata når det gjelder å finne på koselige overaskelser, men jeg driver og trener han opp!!Mulig jeg trenger litt hokus pokus. Men jeg gir meg ikke...

Istedet for å gråte på badet burde du gjøre det i stua, slik at han får det med seg. Når han sårer deg må han jo få vite det, ellers kan han ikke gjøre det bedre neste gang.

Jeg heller kjøpte ingenting, eller lagde frokost på senga eller noe. Mannen min gjør det jo aldri for meg heller. Vi "feiret" med at vesla lagde en tegning til ham, som hun var SÅ stolt over, og det var det (og ei uke før tiden fordi jeg trodde farsdag var forrige helg...). Jeg kunne godt tenkt meg oppmerksomhet på morsdagen jeg og, men mannen min syns slikt bare er noe tull, så da dropper vi det. Men jeg får jo tegning fra vesla, da og når hun blir større kan jo hun få lage til litt mer feiring om hun vil. Jeg er jo HENNES og babyens mor, ikke mannen min sin! Og jeg vet mannen min vil hjelpe de når den dagen kommer

[Nutta]

Hadde det ikke vært for mann min i går så hadde det ikke blitt kake i huset. For plutselig var det veldig viktig å lage en kake. Så da får vi se hvordan det blir til morsdagen, om han er like interessert i å gjøre noe da. Kanskje det slår tilbake på meg at jeg demonstrerer litt, men jeg synes ikke det er noe gøy å være den som skal huske alle bestandig, men ikke få noe oppmerksomhet igjen. Og da tenker jeg ikke på gaver, mer på det at man slipper litt unna med dagligdagse gjøremål.

Kjære MonAmi.

Jeg ble litt lei meg da jeg leste svaret ditt,og håper ikke dere oppfattet det slik at jeg ble lei meg fordi jeg "bare" fikk tegninger som ungene har laget.

Jeg er lei meg fordi jeg savner litt oppmerksomhet fra pappaen,og det betyr slett ikke dyre gaver eller noe sånt.

Er det å være bortskjemt?