Min kjære farmor heklet dåpskjole i 1996 da min minste datter skulle døpes. Det ble hennes siste verk

Hun heklet og jeg leste oppskriften til henne, fordi synet var redusert. Det satt liksom i hendene hos henne og den ordningen fungerte perfekt. Hun hadde satt seg mål på å hekle denne, til tross for at dåpskjole hadde hun ikke heklet før.
Hun døde en uke før bryllupet vårt i fjor, og ville vært 90 år nå.
Den er dermed et av de mest kjære tingene jeg har etter henne
Skal legge inn bilde av den når jeg kommer hjem idag
Markus brukte også den i fjor på navnefesten sin.