Talen min var nok litt klissete, det ble bare sånn....
Men jeg synes også at den ble personlig.
Jævlig skummelt, men veldig god følelse da jeg var ferdig
Den ble litt lang, men greide ikke helt å velge hva jeg skulle kutte ut heller, så da ble det bare en lang tale.
Lykke til!!
...........................
Kjære Jan Egil!
Etter noen hektiske dager er det godt å endelig stå her, og det føles så utrolig bra!
Jeg må vel kanskje takke ”Per” og ”Kari” for at vi to møttes. Det vil si, vi har sannsynligvis møttes før, for i ’95 sto vi begge klar før åpningstid da billettene til DeLillos-konserten ”Sent og tidlig” skulle legges ut, men fokuset var vel heller på å sikre billetter enn å leite etter en fremtidig ektefelle.
Men i alle fall. 2. juledag i 97 hadde ”Kari” vorspiel før vi skulle på Samfundet, og du ble med ”Per” dit.
Jeg la merke til deg med en gang, der du satt i en stol ved enden av bordet og pratet med ”Per”. Jeg så på deg at veien til deg måtte gå gjennom musikk, og tok det i betraktning da jeg skulle prøve å få din oppmerksomhet. Beklageligvis var det ingen ledige sitteplasser i nærheten av deg, så jeg måtte ty til gulvet. Jeg lurte med ”Kari” til å sitte sammen med meg, og plasserte meg like bak stolen din og pratet høyt om diverse cd’er. Du pratet fortsatt like uforstyrret med ”Per”
Det så mørkt ut, men akkurat idèt jeg skulle dra videre til en annen venninne skulle også du og ”Per” dra, så jeg slo følge med dere et stykke.
Seinere på kvelden møttes vi igjen, og da pratet vi sammen – om musikk.
Jeg var utrolig glad da du spurte om jeg ville bli med på nachspiel!!
Å feste til kl 08 er kanskje ikke spesielt lurt når man skal på jobb kl 13, men vel, vel. Det var verd det.
7 ½ år har gått siden den gang, og vi har hatt utrolig mye fint sammen:
- vi ble kjærester
- vi flyttet sammen
- vi har vært på ferier sammen
- vært på mange konserter sammen
- vi har blitt foreldre
….noe som jeg anser som det største høydepunktet!
Det var tidlig i mai ’02 vi to satt sammen og leste til eksamen, og jeg hadde en bitteliten mistanke om at noe var på gang, dvs at mistanken var så liten at jeg skulle kjøpe en graviditetstest for å avkrefte det hele slik at jeg kunne vende tilbake til lesinga. Det ble ikke mer lesing på noen av oss den dagen.
Vi ble litt overrasket, men gleden var stor. Det å få oppleve dagene sammen med Johanne er ubeskrivelig. Hun gir så utrolig mye med sitt nærvær; å se smilet hennes, høre latteren hennes, observere hvordan hun stadig utforsker verden og lærer seg nye ting.
Vi kunne ikke ha vært mer heldig!!
Men vi har også hatt opplevelser vi gjerne kunne ha vært foruten.
Jeg tenker da på ulykken i 2001.
Aldri i hele mitt liv har jeg vært så redd som da jeg 7.juli fikk telefon om at du var blitt alvorlig skadet i en ulykke på jobb. Og aldri i mitt liv har jeg vært så lettet som da beskjeden om at alt var bra og jeg fikk gå inn til deg på intensivavdelingen, etter kanskje 7-8 timers venting.
Men tross alt, jeg tror denne erfaringen lærte oss begge en del om oss sjøl og om hverandre og jeg tror at vi på en måte gikk styrket ut av det.
Jeg ble utrolig overrasket da du vekket meg 29. juli og spurte om jeg ville gifte meg med deg. Og veldig glad!
En kollega av meg har flere ganger spurt meg om hvorfor så mange gifter seg nå; det stilles jo ikke lenger krav fra omgivelsene om at man bør være gift om man lever sammen.
Det er ikke så enkelt å svare på. Jeg bare vet at jeg vil.
Kanskje kommer det av at å føle så sterk kjærlighet til et annet menneske er så komplekst at det vanskelig lar seg uttrykke med ord.
Jeg vet at jeg elsker deg! Jeg vet det hver dag og jeg kjenner det i hele kroppen! Men det er ikke så enkelt å sette ord på det.
Du er en fantastisk mann, Jan Egil! Jeg vet ikke om jeg er flink nok til å fortelle deg det, men jeg håper og tror du vet hva jeg føler for deg.
Du har så mange gode egenskaper; du er snill, du er morsom, du er intelligent, pen – listen er lang.
Jeg er så utrolig glad for at det er akkurat deg jeg får dele livet mitt med; at det er ditt trøtte ansikt jeg fortsatt får våkne til hver morgen, at jeg får fortsette å ha mye moro sammen med deg, at jeg fortsatt får ha diskusjoner om felles interesseområder med deg, at jeg fortsatt får klemme deg hardt hver dag og kjenne hvor utrolig heldig jeg er.
Det er det jeg vil markere med det å inngå ekteskap. Jeg synes vi to har noe sammen som er så flott at det er verdt å feire.
Det er ikke mangel på kjærlighet, men mangelen på vennskap som forårsaker ulykkelige ekteskap. (sa)
Friedrich Nietzsche
Der tror jeg vi har oddsene på vår side.
Som hos alle andre er det både likeheter og ulikheter mellom oss, men jeg tror vi har en del felles holdninger og verdier til menneskene og verden rundt oss, noe som for meg blir veldig viktig i et samliv som skal vare.
Vi har samme type humor, som for øvrig kan bli ganske så intern til tider, men vi har det utrolig morsomt sammen og ler ofte.
Jeg føler vi kan prate om det aller, aller meste. Bare bittelitt holder vi tilbake helt for oss sjøl. Det tror jeg man må gjøre. For sjøl om vi gifter oss forblir vi to, vi blir ikke ett.
Jeg synes Arne Ruset uttrykker det så fint i diktet ”Vi kan ikkje eiga”:
Vi kan ikkje eiga kvarandre
Tusen dikt har fortalt oss
At vi ikkje kan eiga kvarandre,
Men vi kan låne kvarandre
Og gløyme å levere tilbake
Du er du, jeg er jeg. Ditt hjerte ditt og mitt hjerte mitt, men vi byttelåner på ubestemt tid!
Jeg vil få si tusen, tusen takk Jan Egil, for at du er den fantastiske personen du er og tusen takk for at du har valgt å leve livet ditt sammen med meg.
-01 och Lillasyster 
-04
og bærebarn
og Emma Sofie 
Linjærmodus
