I dag var barnehagen på tur til en gård. Når jeg kommer for å hente og går mot plassen barnehagen oppholder seg møter jeg tilfeldigvis på en gammel kollega (som jobber i barnehage). Litt snikk- snakk før hun uttaler noe om at barnehagen der borte er helt udugelig!
Hun forteller meg at de voksne sitter på benken konstant, skriker og roper til barna, og blir
sååå hyggelige når foreldre kommer for å hente. De forteller at den 3 voksne er gått for lenge siden, dvs det var to "voksne" igjen- begge assistenter rundt 18 år. Og der var ca. 8 barn der! (mellom 0 og 3 år).
Videre sier min tidligere kollega at
"hun jenten der med grønn bukse"- og peker på
MIN (!!!!!!!!) datter- ble satt i vognen sin, med ryggen mot resten av gruppen. De skal ha gitt henne smokken og latt henne sitte kjempelenge i vognen, vendt mot de andre
Min kollega sier at hun og sin venninne, etter å ha sett dette altfor lenge, til slutt går bort og spør om å få låne min jente. Hun sier at hun visste det var galt å gjøre det, men hun sier hun bare
MÅTTE få gi henne litt oppmerksomhet (hun aaaante ikke hvilken bhg dette var fra eller hvem sitt barn hun spurte om å få låne, hun har bare sett jenten min en gang- i fjor sommer). Og hva får hun til svar, åjoda, hun fikk låne jenten
DE LÅNTE BORT MIN DATTER TIL VILT FREMMEDE MENNESKER!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Videre sier hun at de ikke satt langt unna de andre, men hun sier også at hvis hun hadde villet hadde det
IKKE vært vanskelig å bare ta med seg min skatt og gått.....
Når jeg gikk bort til disse to møkka assistentene sa jeg ingenting om hva jeg hadde blitt fortalt eller hva jeg tenkte. Det er ikke noe poeng i å ta det opp med dem. Dette skal taes til et høyere nivå i barnehagen. Men ikke nok med det, for det er ikke første gang det skjer svært uheldige ting, så i morgen ringer jeg også barnehagesjefen i kommunen!!!
Tårene kom i et hysterisk anfall idet jeg var kommet inn i bilen. Min jente har hatt sin siste dag i denne barnehagen. Om jeg så må slutte i jobben for å passe henne selv så so be it!
Åååhh, jeg måtte bare få det ut. Det var så sårt å se at de ikke passer på henne. Og det var så tøft å høre hva min kollega sa. Men enda verre å tenke på at hadde jeg kommet fem minutter etterpå hadde jeg ikke møtt på henne (hun var på vei til å gå derfra)- og jeg hadde dermed aldri fått vite noe....
Jeg er veldig mottagelig for kommentarer...
(dette ligger også på barnepass, men vet ikke om så mange leser der- og føler veldig for å fortelle......)