Ja, slik er det altså her om dagen..
Ikke så veldig i forhold til gubben ..joda littegrann,
men aller mest til min elskede, vakre og fantastiske lillemann.
Han er en drøm av en sønn, verdens (åff kårs),vakreste herligste,
mest sjarmerende, snilleste, flinkeste, godeste og beste lillemann!
Stort sett blid dagen lang, prater og forklarer - synger og traller
danser og ler..
Han er snill og omtenksom, passer på så vi andre har det bra.
Her om dagen fikk han boller på badestranden, han så en gutt som ikke hadde bolle - gikk bort og gav en bolle til han.
Lillemann gikk så tilbake til oss, spiste sin bolle og passet hele tiden på at den andre gutten hadde bolle. Den andre gutten spiste opp før han, da lillemann merket dette..
Løp han bort til gutten med en ny "gutten spist opp, mer bolle".

Nå løper han rundt her, sier: "Ai Fai" (high five) og skal ha meg til å klappe mot hånden hans .. 
Å se han vokse, se han utvikle seg - bare det å se på han når han sover..
ja, det er så fantastisk at det verker langt inni hjerterota.
Å se han mumser i seg spagetti, så sausen havner fra mage til hårfeste..
Å se han løpe naken rundt på gresset, synge for seg selv..
Å se han leke seg, herme etter oss voksne..
Å se hvor opptatt han er av å hjelpe til, være med..
Å se hvor lykkelig han er når han leker med andre barn,
Å se øynene hans lysne opp når han ser oss..
Å høre at han roper: "mamman miiiiiin"
At det gikk så fort å slutte med bleier er fantastisk.
Tenk, vi har storgutt nå...
Flinke, tøffe lillemann!
Hvem skulle trodd alt dette for 2.5 år siden?
Åh, jeg elsker gutten min!